Vulkanutbrudd kan ha gjort Norge kaldere. Hvordan taklet steinalderfolk det?
Befolkningen i Norge kan ha holdt seg stabil selv om det plutselig kom kalde perioder, viser ny studie. Hvordan er det mulig?
(Artikkelen er fĂžrst publisert av forskning.no): Det er ikke klart akkurat hva som skjedde rundt Ă„r 2900 f.Kr. Men det ble kaldere i verden dette Ă„ret. Kanskje solen ble mĂžrkere. Planter vokste dĂ„rligere, og det ble vanskeligere kĂ„r for dyr. Kanskje lokale bĂžnder pĂ„ Bornholm ble sĂ„ desperate pĂ„ grunn av dĂ„rlige avlinger at de begynte Ă„ ofre inngraverte solsteiner rundt dette Ă„ret, som du kan lese om pĂ„ forskning.no. Dette er en av flere kjente, plutselige nedkjĂžlinger i verdens klimahistorie. De har satt spor etter seg for eksempel i treringer som viser dĂ„rlige vekstĂ„r. Vulkanutbrudd kan vĂŠre Ă„rsaken: Digre utbrudd spyr aske og stĂžv opp i atmosfĂŠren. StĂžvet kan gjĂžre at mer sollys forsvinner ut i rommet. For eksempel sank verdens temperatur med Ă©n grad etter kjempeutbruddet til Pinatubo-vulkanen i 1991, ifĂžlge NASA. En nylig publisert, norsk studie prĂžver Ă„ se om slike korte nedkjĂžlinger fĂžrte til at det ble fĂŠrre folk i forskjellige deler av Steinalder-Norge. SmĂ„ istider Store vulkanutbrudd kan spre aske og stĂžv over hele verden som legger seg for eksempel pĂ„ GrĂžnlandsisen. Dermed kan stĂžvet finnes igjen i isprĂžver mange, mange tusen Ă„r senere. Det er ikke alltid klart hvor vulkanutbruddet skjedde eller om det er kjent fra andre kilder. NedkjĂžlingen etter slike utbrudd kalles smĂ„ istider. AltsĂ„ perioder som er kaldere enn vanlig. De kan ha hatt store konsekvenser for folk. Et Ă„r som ikke var i steinalderen, men som forskere ser store konsekvenser av, er hendelsene rundt Ă„r 536 e.Kr. Temperaturer raste, og folk dĂžde i hopetall i vĂ„r del av verden. Store deler av bĂ„de Norges og Sveriges befolkning kan ha blitt borte, som du kan lese mer om pĂ„ forskning.no. â Det virker som om det hadde svĂŠrt stor pĂ„virkning, sier Svein Nielsen til forskning.no. Han er fĂžrstekonservator og forsker ved Stavanger maritime museum. Og han er den som stĂ„r bak den nye studien av hvordan steinalderfolk i Norge kan ha blitt pĂ„virket av plutselige fall i temperaturen. Hendelsen i Ă„r 536 var sĂ„ dramatisk at den sannsynligvis gikk inn i kulturhistorien som Fimbulvinteren - flere Ă„r uten sommer. Dette knyttes kanskje til flere store vulkanutbrudd, som du kan lese om pĂ„ forskning.no. Flere studier har funnet en hel rekke av slike raske nedkjĂžlinger i lĂžpet av de siste 10.000 Ă„rene. Nielsen har sett etter lignende episoder som i Ă„r 536. Han har tatt for seg Norge sĂžr for Saltfjellet i Nordland under steinalderen, i en periode som varer fra 6200 f.Kr til 2200 f.Kr. Det store spĂžrsmĂ„let er: Om det var sĂ„ ille rundt Ă„r 536, har det ogsĂ„ skjedd fĂžr? Nielsen har prĂžvd Ă„ se om andre perioder med relativt kortvarig kaldt klima har hatt katastrofale eller andre effekter pĂ„ folk som levde i Norge i steinalderen. Men hvordan ser man om det blir fĂŠrre folk? 150 Ă„r med arkeologi I lĂžpet av mange Ă„r med steinalderarkeologi i Norge er det samlet inn masse kunnskap om steder der folk levde og lagde mat. Denne studien har satt sammen slike resultater. I slike undersĂžkelser blir funnstedene datert ved hjelp radiokarbon. Da kan forskerne se nĂ„r de var i bruk. Ved Ă„ samle flere forskjellige typer data, har Nielsen prĂžvd Ă„ gjenskape befolkningshistorien i Norge i steinalderen gjennom en periode pĂ„ flere tusen Ă„r. â Det er nok til at man kan lage statistiske analyser av det, sier Nielsen til forskning.no. â Det er et ganske nytt felt, og man kan lage trendlinjer for mange tusen Ă„r for Ă„ teste ut ulike hypoteser. Dette er ogsĂ„ basert pĂ„ antagelser om hvordan jeger- og sankerbefolkningen ser ut i et steinaldersamfunn. Resultatene er presentert i en artikkel i denne boka, en samling med forskningsartikler om klimapĂ„virkning pĂ„ fortidens folk og kultur. Han ser at befolkningen var lav gjennom denne perioden, men den holdt seg stabil. Skjedde det noe med folk nĂ„r det kom sĂ„nne plutselige kalde perioder? Nei. Ikke ifĂžlge undersĂžkelsene til Nielsen. Ble de faktisk ikke pĂ„virket? Mest lest Spesielt Ă©n i familien avgjĂžr om du mister hĂ„ret â og det er ikke faren dinForsker: Skal du velge bare Ă©n treningsmaskin, sĂ„ er det denneDette fant arkeologene i 2025: Viking-skjeletter, en spektakulĂŠr gullring og et fangstanlegg som smeltet ut av isenForskere er pĂ„ sporet av hvorfor det er sĂ„ mye kreft i blĂŠre og tarm i NorgeOptimisme dempet betennelse i kroppen hos folk. Her er forskernes tips til Ă„ tenke lysere Enten er det noe i mĂ„lingene eller andre data som ikke fanger opp endringer i befolkningen, eller sĂ„ ble ikke folk sĂ„ veldig pĂ„virket av disse kjĂžlige periodene, forteller Nielsen. Han sier det er ventet at befolkninger av jegere og sankere varierer en del, kanskje pĂ„ grunn av kriser eller andre ting. Det er en grunnleggende hypotese at befolkning henger tett sammen med hva som er tilgjengelig i omgivelsene, forteller han. Mindre kjĂžtt og fisk blir fĂŠrre folk. Men de store bevegelsene skjer ikke i denne delen av Steinalder-Norge, ifĂžlge studien til Nielsen. Kanskje folk hadde nok Ă„ spise, pĂ„ tross av raske klimaendringer â Det kan bety at ressursgrunnlaget bare har vĂŠrt det samme. â De har kanskje spist mye fisk og at de ressursene blir ikke pĂ„virket idet hele tatt. Uansett hva som har skjedd pĂ„ overflaten, sĂ„ kan det ha vĂŠrt like mye laks og torsk, spekulerer Nielsen. Da er ogsĂ„ spĂžrsmĂ„let om jordbrukssamfunn er mer sĂ„rbare for slike hendelser. â For eksempel solsteinene i Danmark. Dette har vĂŠrt folk som har levd i stor grad av jordbruk. â De har vĂŠrt bofaste pĂ„ gĂ„rder og mye mer Ăžmfintlige for endring i handelsnettverk og selvfĂžlgelig i sine egne Ă„kre. Men han hadde forventet Ă„ se at disse kuldeperiodene hadde utslag pĂ„ jeger- og sankerbefolkningen, sier han. â Du fĂ„r ikke alltid fanget svingningene Men kan man se at det ble fĂŠrre folk eller andre effekter av for eksempel dramatiske vulkanutbrudd som har raske og store klimakonsekvenser? Steinar Solheim, som er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, er usikker. Han har selv jobbet med denne metoden, som altsĂ„ gĂ„r ut pĂ„ Ă„ anslĂ„ omtrentlig stĂžrrelse pĂ„ befolkningen i steinalderen i Norge og hvordan den endrer seg ut fra dateringer av masse forskjellige boplasser. â Det som er en utfordring, er at du ikke klarer alltid Ă„ fange disse kortvarige svingningene. â Du kan vise en utvikling over tid, og du kan vise et slags gjennomsnitt av befolkningsvekst og befolkningsnedgang. Solheim argumenterer for at man kan se endringer over hundreĂ„rsperioder, men at opplĂžsningen kanskje ikke er god nok til Ă„ se endringer over tiĂ„r. â Det er en begrensning i metodikken, sier han. Dette utelukker ikke at man kan finne igjen effekter av brĂ„ klimahendelser pĂ„ befolkningen, sier Solheim. Det henger sammen med hvor alvorlige effektene er og hvor lokale de er, mener han. Samtidig kan ogsĂ„ folk ha klart seg godt gjennom dĂ„rlige klimatider. Solheim nevner at etnografiske undersĂžkelser, altsĂ„ undersĂžkelser av urfolks levesett, viser at folk som lever langs kysten, har forskjellige bein Ă„ gnage pĂ„. â Grupper som lever i kystomrĂ„der, har tilgang til bĂ„de marine- og landressurser. â I teorien kan de vĂŠre motstandsdyktige. Solheim trekker fram at han synes studien stĂ„r seg godt og tar opp en interessant diskusjon. Solheim mener den viser stort sett det samme som andre, lignende studier. Nemlig at den norske befolkningen i steinalderen holdt seg ganske stabil, men at den begynte Ă„ Ăžke i den yngre steinalderen, rundt Ă„r 2200 f.Kr. Dette henger sammen med innfĂžringen av jordbruk, sier Solheim, som har jobbet med nettopp denne problemstillingen. Nielsen har tidligere argumentert for at jordbruk ble innfĂžrt en gang tidligere, som blant annet er beskrevet i denne studien fra 2021.