Herold

Kommer enden på visa til å være at sentrum blir én, egen bydel?

Mens det lett upresise «indre by» i dag er fordelt på hele fem bydeler.

Og i høstens forslag til ny bydelsstruktur skulle spres på to bydeler.

I hvert fall utelukker ikke byråd Saliba Andreas Korkunc en slik løsning med én bydel i et intervju med Avisa Oslo.

– Vi vil definitivt se nærmere på om vi må endre på grensene, sier Korkunc.

På spørsmål om hva dette betyr, svarer byråden som har ansvaret for bydelene, etter at flere bydelsdirektører har anbefalt en egen sentrumsbydel i sine høringssvar, dette:

– At vi skal vurdere en egen sentrumsbydel, særlig hvis bydelsutvalgene vedtar disse tilbakemeldingene.

Klare advarsler mot øst-vest-skille: Nå kan et revolusjonerende grep i Oslo sentrum bli virkelighet

Høsten 2025 la Høyre/Venstre-byrådet fram sitt forslag til bydelsreform. Forslaget er radikalt: Dagens 15 bydeler skal reduseres til seks, syv eller åtte bydeler 1. januar 2028.

Største endring siden 2003

Dette er den største endringen av hvordan byen skal styres og organiseres i moderne tid. I hvert fall siden forrige bydelsreform i 2003, da vi gikk fra 24 til 15 bydeler. Eller kanskje må vi helt tilbake til 1988, da dagens system med bydeler ble opprettet.

Det var Øystein Aurlien, som kaller seg bylivsutvikler og osloentusiast, som gjennom et innlegg her i avisen først tok svært tydelig til orde for en egen bydel for Oslo sentrum.

Han skrev:

«Oslo er den eneste hovedstaden i Europa uten en samlet sentrumssatsing. En egen sentrumsbydel vil kunne samle alle relevante oppgaver – fra drift og renhold, til byliv, natteliv, trygghet, vedlikehold av gater, parker, kulturinstitusjoner, og mer – på vegne av hele byen».

Og avsluttet slik:

«Bydelsreformen er en gyllen anledning til å gjøre Oslo til en fullverdig europeisk hovedstad, men det krever at vi sammen erkjenner at sentrum er byens hjerte. Da kan vi ikke dele det i to».

Ikke del sentrum i to

Politiet vil ha færre bydeler

I sin høringsuttalelse sier riktignok ikke Oslo politidistrikt rett ut at de ønsker én sentrumsbydel, men de skriver likevel noe som kan tolkes i retning av at jo færre sentrumsbydeler, jo bedre – for politiets arbeid:

«En modell med færre bydeler i sentrum vil styrke politiets evne til helhetlig håndtering og samarbeid».

Og tilføyer:

«Sentrum står for om lag 12 prosent av all registrert kriminalitet i Norge».

Politiet advarer også sterkt mot alternativet med åtte bydeler, de vil ha seks eller syv.

Snart vil Oslo deles inn annerledes. Politiet er bekymret: – Skaper betydelige utfordringer

Og hva sier så dagens bydeler selv om dette i sine høringssvar?

Både St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Bjerke ber om én sentrumsbydel. I tillegg mener både Frogner og Stovner at en samlet vurdering av sentrums spesielle utfordringer mangler.

Bydel St. Hanshaugen – som i dag har det administrative ansvaret for Sentrums administrasjon – skriver i sitt høringssvar:

«Den vesentligste svakheten i byrådets forslag er at sentrum er delt i to bydeler. I tillegg vil disse bydelene hver for seg inkludere områder som ikke har sentrumspreg eller særskilt sentrumsproblematikk».

Større ulemper enn fordeler

Slik begrunner bydelsbyråd Korkunc overfor Avisa Oslo hvorfor byrådet, da de utformet forslaget, ikke gikk inn for en slik modell:

«Vurderingen vår var at en samlet sentrumsbydel ville gitt én bydel ansvar for for mange komplekse, sosiale problemer at man ville endt opp med større ulemper enn fordeler enn ved å dele sentrum mellom to bydeler».

Men nå åpner altså byråden for å tenke helt nytt.

Selv har jeg på det nåværende tidspunkt ikke forutsetninger for å vurdere fullt ut om det er en god idé å legge hele sentrum inn i én bydel.

Et mulig vektig argument mot er at store deler av Oslo sentrum er dominert av institusjoner og eiendommer som ikke tilhører eller styres av Oslo by, men av Staten – storting og regjering med tilhørende administrasjoner – det er altså hele Norges eiendom og hovedstad.

Her må debatten få gå en god del lenger før i hvert fall denne avis vil trekke bastante konklusjoner om hva som tjener byens innbyggere best.

Hvilket vi må håpe kan bli en meget spennende diskusjon om forholdet mellom hovedstaden og byen Oslo, to størrelser som ofte har motsatte interesser. Et paradoks og et fenomen som generelt vekker overraskende liten interesse, både i Oslo og i resten av landet.

Aller viktigst?

Hvorfor maser jeg med dette?

Er virkelig etableringen av en mulig sentrumsbydel det aller viktigste i den største styringsreformen i Oslo på år og dag? I en by med godt over 700.000 innbyggere?

Nei, jeg maser om det blant annet fordi det er ganske symptomatisk og betegnende for mottakelsen av det radikale forslaget om å halvere antall bydeler.

«Saliba lager baluba!»

Dette var min arbeidstittel lenge før byråd Saliba Andreas Korkunc la fram sitt forslag til reform. Her blir det protester og bråk, tenkte jeg.

Men foreløpig har jeg vært nødt til å legge tittelforslaget ned i en skuff. Det er ikke blitt bråk.

Positive reaksjoner

Tvert imot har reaksjonene vært jevnt over relativt positive, nesten overalt. Opposisjonen i bystyret – Ap, MDG, SV – har ikke gått i vranglås, tvert imot. Kun Rødt har markert seg som forsvarere av dagens bydelsstruktur.

Høringssvarene røper også at ikke en eneste bydel skriver «nei, nei, nei – vi vil ikke bli nedlagt, vi vil fortsette som før, som i dag!».

Én bydel går for sikkerhets skyld enda lenger enn byrådets mest radikale alternativ, nemlig seks bydeler:

Administrasjonen i Østensjø ønsker kun fire bydeler! Det er også bare én av 15 bydeler som foretrekker alternativet med åtte bydeler.

En ting er at det ikke er blitt bråk til nå. OK, vi må være klare over at vi er svært tidlig i denne store prosessen. Det kan være en sterkt medvirkende årsak til at eventuelle protester og fakkeltog ikke har kommet i gang. Foreløpig befinner prosessen seg på en overordnet, ja, relativt teoretisk og abstrakt plan, for mange. Det kan være grunn til å mistenke at alvoret ikke har sunket inn.

Og det er ikke så rart – først i mars blir dette mer konkret, når byrådet legger fram sitt konkrete forslag, på bakgrunn av høringssvarene som er kommet inn.

Ikke følelsesmessig

Men vi kan heller ikke se bort fra at folk flest ikke har noe sterkt følelsesmessig forhold til dagens oppdeling av byen. Inntrykket er at det var ganske annerledes i 2003. Da var motstanden stor i mange bydeler. En forklaring kan være at de 24 bydelene som eksisterte den gang var faktiske bydeler.

Da man reduserte til 15, ble det mye rart. Jeg bor på Kampen som per nå ligger i bydel Gamle Oslo, et navn som gir sterke assosiasjoner til Gamlebyen. Gamlebyen ligger da også i Gamle Oslo. Men det gjør også deler av Tøyen og Vålerenga. Og hele Sørenga og Bjørvika, som jo er det nærmeste vi kommer Nye, ikke Gamle Oslo.

Det kan sies mye om Bygdøy, men det ligger ikke på Frogner, bare iFrogner bydel. Det finnes ikke ett sted i bydel Nordre Aker som heterNordre Aker. Oslos største bydel, Grünerløkka, strekker seg over et område som er flere ganger større enn stedet Grünerløkka.

Kan alle disse snodighetene ha ført til at innbyggerne ikke føler noen tilhørighet til bydelen de er blitt plassert i?

Fakkeltogene står på perrongen

Og at det er grunnen til at fakkeltogene foreløpig står på perrongen?

Byrådsreformen handler heller ikke bare om å halvere antallet bydeler. Den handler også om å flytte arbeidsoppgaver fra etatene og ut til bydelene.

Jeg lurer litt på hvordan stemningen blant ansatte i for eksempel Bymiljøetaten (BYM) og Plan- og bygningsetaten (PBE) blir når en god del av dem får beskjed om at de skal plasseres ut i de nye bydelene. Jeg er ikke brennsikker på at det blir populært.

Oslo kommune, med sine rundt 53.000 arbeidstakere, er Norges desidert største arbeidsgiver, men kommunalt ansatte er ofte godt organiserte. Er det her bråket kommer, hvis det kommer?

En bastard

Dagens struktur på bydelene kan med rimelighet kalles en bastard, men det kan hele styringssystemet i Oslo også karakteriseres som: Vi er den eneste enheten i Norge som bare har to forvaltningsnivåer, ettersom Oslo er både kommune og fylke samtidig.

Og det vil være virkeligheten også etter denne reformen.

Det er noe dypt fascinerende med prioriteringene til dette byrådet. Og den politiske profilen den har valgt seg.

Riktig nok hadde Høyre programfestet kutt i eiendomsskatten i sitt program, men til nå er det å kutte skatten med rundt en milliard kroner for de aller dyreste privateiendommene i byen blitt byrådets desidert største og viktigste sak.

Noe Høyres ordførerkandidat Anne Lindboe før valget sa at det absolutt ikke skulle bli.

Den nest viktigste saken er å nedlegge eller ikke bygge – eller endre planene radikalt – for nye, lenge planlagte skoler. Dette sto det ikke ett ord om i Høyres og Venstres valgprogrammer, snarere tvert imot.

Velgerne fikk ikke vite

De som stemte på Høyre og Venstre ved valget i 2023 fikk vite at satsingen på kultur skulle økes. Ingen velgere fikk vite så mye som et kløyva ord om at et borgerlig byråd skulle gå til full offentlig krig mot publikummet og de ansatte på byens eget teater, Oslo Nye, med målrettede angrep for tilsynelatende å sultefore kulturinstitusjonen inn i konkurs.

Både når det gjelder Skolebehovsplanen og det dårlig skjulte forsøket på å nedlegge Oslo Nye Teater har de to ansvarlige byrådene – henholdsvis Anita Leirvik North (H) og Julie Remen Midtgarden (H) – vist så elendig politisk saksbehandling at det har vært en transcendental opplevelse å følge det.

Mens det politiske håndverket fra Saliba Andreas Korkunc (H) så langt har stått seg ganske godt. Eller har han kanskje bare en bedre sak?

Men heller ikke når det gjelder bydelsreform kunne velgerne vite helt hva de fikk, før valget. Se hva som står om dette i Høyres program:

«Oslo Høyre ønsker å se på byens administrative organisering med nye øyne, og stiller spørsmål ved om dagens ansvarsfordeling mellom bystyret og bydelene er riktig. Vi vil derfor gjennomgå både oppgavefordelingen, antall bydeler og bydelsutvalgenes rolle».

Jo da, det skulle visst «gjennomgås», men det står ikke mer.

Venstres program er om mulig enda mer kryptisk:

«Gjennomføre en bydelsreform som flytter mer makt, ressurser og oppgaver nærmere innbyggerne».

Og når de to partiene hadde vunnet valget, og skulle danne byråd sammen, var det dette formuleringen de endte opp i sin politiske plattform, Hammersborg-erklæringen.

Smålåtent

«Byrådet vil vurdere oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen med mål om bedre og tilgjengelige tjenester til innbyggerne».

Og:

«Byrådet vil vurdere mulighetene for et sterkere samarbeid mellom bydelene for å gjøre tilbudet bedre og mer effektivt».

Smålåtent, ikke sant? Lite her som tyder på at denne gjengen to år senere skal foreslå å fjerne så mange som ni bydeler fra byens overlate, er det ikke?

Jeg tok dette bildet. Sekunder senere ble jeg truffet

Plutselig var de enige, gitt! Skulle det så lite til?

Jeg gjør deg en tjeneste. Så gjør du meg en tjeneste

Det er ikke sikkert at budsjettkutt er så populært som mange tror

Når useriøsitet, uansvarlighet og uredelighet går ned i en lavere enhet

Kjære byråd og bystyre, skrot hele skolebehovsplanen – og begynn på nytt igjen!