Når omsorg blir mer enn behandling
Et sykehus er for de fleste forbundet med sykdom, bekymring og alvor. For meg har sykehuset i Tønsberg i tillegg blitt et sted der jeg har opplevd noe langt større: Ekte omsorg, menneskelig varme og en julefølelse jeg aldri hadde trodd var mulig innenfor sykehusets vegger.
Som pasient i en alvorlig situasjon er man sårbar på en helt spesiell måte. Da betyr det uendelig mye å bli møtt av mennesker som ikke bare ser diagnosen, men hele mennesket. På kreftavdelingen har jeg opplevd nettopp dette – hver dag. Fra helsepersonell som tar seg tid, som møter deg med respekt, ro og et smil, til små detaljer i omgivelsene som forteller at noen virkelig har tenkt på hvordan det er å være her.
Pasientkafeen er et strålende eksempel. Med dempet belysning, varme farger, juleprogrammer på TV, et vakkert pyntet trebord og gode lenestoler, ble dette et rom der sykdommen kunne tre litt til side. Et sted hvor familier kunne samles, ta en kopp kaffe og bare være sammen.
Her tilbrakte jeg julaften sammen med sønnen min, samboeren hans og mine to barnebarn. Det var ikke ribbe rundt kjøkkenbordet hjemme – men det ble likevel en julaften fylt av nærhet, latter og minner vi vil bære med oss videre. Rammene sykehuset hadde skapt gjorde det mulig.
Denne teksten er en hyllest til alle dere som jobber på Tønsberg sykehus. Til dere som forstår at god pasientbehandling handler om mer enn medisiner og prosedyrer. Dere gir verdighet, trygghet og menneskelighet – og i mitt tilfelle også jul.
Tusen takk.