Nytt år, samme gamle Skjalg
Det er nytt år, igjen, og Skjalg Fjellheim raljerer over at politikere fra de nordligste fylkene samler seg i Oslo til «Nord i Sør», igjen. Det er nesten som en scene fra film-klassikeren «Groundhog Day», hvor en mann opplever den samme dagen om og om igjen.
For jeg kan nesten ikke huske at Nord i Sør har vært arrangert uten at Skjalg Fjellheim har irritert seg over nettopp dette, og det er derfor sterkt gledelig at han nå igjen har fått en taburett hvor han kan få gjenta denne meningen for et til dels nytt publikum.
Mer ironisk er det kanskje at det nettopp var på denne konferansen, for noen år tilbake, at jeg først traff på nettopp Skjalg Fjellheim, noe som var hyggelig. Og det er en del av det man gjør på slike konferanser. Det er nyttig for nordnorske politikere å treffe folk som for en veldig stor del har det til felles at de er oppriktig opptatt av den nordligste landsdelen. Det er ikke noe vi bør slutte med, men snarere noe vi bør gjøre mer av.
Fjellheim er også opptatt av den nordnorske landsdelen, men han synes dessverre mest interessert i å konstruere et konfliktnivå som han deretter kan beklage seg over. Dette kan virke som sterke ord, men det fremstår dessverre slik at mye av disse konfliktene man hører om, er blåst opp av redaktører som bruker mer tid på å dekke regionkamper og konflikter enn på å finne ut om det faktisk er sånn det er. Fjellheims etterfølger i Nordlys har i så måte åpenbart fått en detaljert jobb-beskrivelse som hun samvittighetsfullt følger opp.
Jeg tror det er sunt at folk møtes, og at folk prater med hverandre – i stedet for å lese hva Skjalg Fjellheim tror de mener. Og når Fjellheim for eksempel antar at politikerne i Nordland ikke innser rekkevidden av sine handlinger, så kan han jo i stedet for å spekulere i dette, simpelthen ta en telefon. Det kommer dog dessverre ikke til å skje, for hva skal han da skrive om?
Jeg ønsker alle redaktører et riktig godt nytt år, og jeg håper det kan bli et år hvor fokus er mer på hva man har felles og hvordan man jobber sammen, enn på å vinkle politiske saker til å bli regionkamper og uløselige konflikter.