Herold

Norske myndigheter gir amerikanerne fri adgang til Andøya Spaceport – uten kontroll av det de skyter opp!

StatsministerJonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide må gjerne gi sterk støtte til Danmark mot Donald Trumps trusler mot Grønland. Men hvilken verdi har en slik ytring når vi vet at Norge har sikret USA fri adgang til å skyte opp satellitter fra Andøya Spaceport (ASP) og samtidig frasagt oss all kontroll og innsyn med hva USA sender ut i polare baner? Dette også for satellitter som USA trenger for kontrollen av Danmark/Grønland.

Ovenstående er en konsekvens av at Norge 16. januar i fjor signerte en TSA-avtale (Technology Safeguards Agreement) som gir amerikanske interesser adgang til Andøya Spaceport med full mulighet for oppskytning av amerikanske satellitter med både sivile og militære formål.

USA mangler egne polarnære romhavner med den gunstige posisjon som Andøya har, derfor tillegger amerikanske myndigheter stor vekt på å bruke Andøya. Vi snakker om moderne jordobservasjons- og kommunikasjons-satellitter som har dual-use-egenskaper (sivil bruk + potensielt militær etterretning, maritim overvåkning, etc.). Arktisk situasjonsforståelse, navigasjon, kommunikasjon og overvåkning for NATO og USA vil være dual-use i praksis.

EINAR SØRENSEN, bio 2

Etter Trumps angrep på Venezuela er det knapt noen som tviler på hvor viktig satellittdata er for militære aksjoner av denne type. Og nå truer Trump sterkere enn noen gang før med å få overta Grønland. Det er en smal sak for amerikanerne å lage et påskudd med krise i Arktis og at de av denne grunn må rykke inn på Grønland. Da blir satellitter i polare baner sendt opp fra Andøya særdeles viktige.

Dataene fraslike satellitter vil gi betydelig bedre dekning av for eksempel Grønland og alt av trafikk og bevegelser her, samt hav- og luftområdene i området. Andøya vil samkjøres med den amerikanske basen Pituffik (tidligere Thule basen) på Nord-Grønland som styrer veldig mye av satellittmottak fra militære amerikanske satellitter. Det er til og med sannsynlig at data fra satellitter sendt opp fra Andøya vil mottas av KSAT i Longyearbyen og sendes herfra til de amerikanske brukerne. Også det som uten noen norsk kontroll.

Det betyr at Norge med KDA som forsvarskonsern kan komme i den svært pinlige situasjon at vi ikke bare forsyner et krigersk USA med vitale data til bruk mot Danmark på Grønland, men at vi får store inntekter fra denne trafikken! Vi kan jo bare tenke oss hva danske myndigheter med statsminister Mette Frederiksen mener om den situasjon som Norge av egen fri vilje har skapt – og likeledes at Europa vil reagere sterkt.

Andøya Spaceport har Næringsdepartementet som eier, og TSA-avtalen innebærer at Norge må godkjenne alle oppskytninger. Den norske kontrollen er imidlertid begrenset til utskytningssted og luftrom med sikkerheten rundt. Alle data vedrørende teknologi, systemer og operativ bruk ligger helt utenfor norsk kontroll og innsyn.

TSA-avtalener fra norsk side betegnet som en kommersiell avtale, og det er Næringsdepartementet med statsråd Cecilie Myrseth som er ansvarlig part. Hun betegner avtalen som sentral for å utvikle Andøya og Norge til ledende på satellitter i polare baner og at dette skal føre til utvikling av en norsk romrelatert industri.

Dette eren ren illusjon uten dekning. For det første er norsk industri overhodet ikke nevnt i avtalen, og for det andre sikres USA med norsk støtte at amerikansk teknologi i romdomenet utestenger norsk næringsliv med unntak av rene støttefunksjoner. Og med dagens USA er det nesten utenkelig at ikke TSA fra amerikansk side tillegges stor militær verdi.

Vi kan derforogså se TSA-avtalen i sammenheng med SDCA-avtalene som Norge har med USA. (Supplementary Defence Cooperation Agreement) – selv om de er helt forskjellige. Seks av disse er i Nord-Norge, den siste inngått i 2024 for Andøya flystasjon. La oss også se dette i forhold til forslaget om en nasjonal romlov som ble lagt frem i november. Noe av det viktigste i loven er alle unntak som forsvarsinteressene er sikret.

Bl.a. at i en beredskaps- eller krisesituasjon så skal sivile interesser underlegges militære. Hvis amerikanerne skal skyte opp satellitter i en slik tenkt situasjon, så er det svært sannsynlig at amerikanske tropper rykker inn på Andøya flystasjon og på Andøya Spaceport for å beskytte amerikansk personell og utstyr. De kan ikke gjøre dette uten norsk samtykke, men det er nesten utenkelig ikke å se at det får USA uten videre. Det er en sterk utfordring til norsk suverenitet.

Nå er ikkeNorge alene om en TSA-avtale med USA. Storbritannia, Australia, New Zealand og Sverige har tilsvarende. Den svenske fra juni i 2025 og dekkede for bruk av Es-Range i Kiruna. Avtalene likner på den norske – men det er vesentlige forskjeller som gjør at avtalen for Andøya er noe helt annet.

De er for det førsterent kommersielle og dekker andre geografiske områder enn Arktis. Den svenske er spesielt viktig for å se hvor ekstrem den norske TSA er. Kiruna er en helt ut sivil base uten det militære preget vi har på Andøya. Geografisk er Andøya bedre enn Kiruna.

Men enda viktigereer det at Sverige er en del av den felles europeiske romsatsingen med mål om uavhengig europeisk kapasitet, og at oppdrag for amerikanske interesser betraktes ut fra denne strategien. Norge har ingen formell forankring til det felles europeiske romprogrammet – og er derfor til de grader bundet til USA alene.

Europa skal nåutvide denne avtalen fra 2028 av, bl.a. med egen skreddersydd romlov. Det er full anledning for Norge å slutte seg til denne og dermed få adgang til et marked på ca. 300 milliarder NOK årlig. Og Europa har ingen TSA som krever særrettigheter for enkelte land. Vi behøver ikke noe EU-medlemskap for å delta i en utvikling der Europa-sporet er det eneste fornuftige for en norsk romrelatert industri med sterk fokus på innovasjon.

I rettferdighetens navnskal det sies at regjeringen satser på nasjonal uavhengighet i rom-sektoren via OAS-programmet. (Arctic Observatory Satellites) som omfatter to satellitter som skal skytes opp av det tyske firmaet Isar Aerospace. OAS skal bedre norsk overvåkning og kontroll i Nordområdene Målet har vært å starte i 2026, men Isar (München) har en uferdig teknologi og som vi husker en mislykket prøveoppskytning fra Andøya i fjor sommer. Det er med andre ord stor usikkerhet rundt prosjektet.

I stedet ser vihvordan regjeringen sterkt bidrar til militariseringen på Andøya. I statsbudsjettet for 2026 er det ingen bevilgninger til å fullføre utbyggingen av ASP til en sivil viktig satsing. Andøya er tilgodesett med 460 mill. kr til militære formål (150 mill. til militær romsatsing, 310 mill. til Andøya flystasjon). Gapet til det opprinnelige målet bare øker og øker. Vi sitter med et halvferdig ASP – og fremfor alt at oppbygging av en nasjonal romrelatert innovasjonsbasert industri fordufter. Det var et hovedmål med vedtak om Andøya-utbyggingen. Innovasjon Norge ble jo i statsbudsjettet for 2026 fratatt det meste av innovasjonstiltakene til et slikt formål.

Selv om det neppe er tilsiktet fra regjeringens side, så er vi nå på full fart i en gal retning på Andøya. Vi ender opp med et ASP som blir mindre en sivil aktivitet og desto mer dominert av militære formål. Og vi har bundet oss til et USA som med forakt vender Europa ryggen. Det er ikke uten grunn at den danske etterretningstjenesten i sin rapport for 2025 slo fast at USA er blitt en alvorlig fare for dansk sikkerhet. Det må i aller høyeste grad også gjelde Norge.

Regjering og stortinghar ikke annet valg enn å sørge for at TSA-avtalen og SDCA-avtalene enten må endres sterkt eller annulleres. Parallelt må vi straks sørge for å delta for fullt i det europeiske romprogrammet.

Gjør vi ikke det er faren stor for at Norge havner på et historisk sidespor både i romrelatert virksomhet – og enda mer at vi taper tillit som en troverdig partner i europeisk sikkerhet.