Larvik må ta vare på Ingvar Ambjørnsen
Plus
Begeistret som mange andre over å ha lest «Utsikt til barndommen» – radarparet Terje Svendsen / Kjeld-Willy Hansens dokumentasjon av Ivar Ambjørnsens liv og forfatterskap tenkte jeg: Hvordan i all verden vil Larvik kommune klare å ta vare på Ambjørnsens minne og livsverk?
Byen som tidligere har sagt nei til svært mye i så henseende. Vedrørende noen av våre største profiler – for å henvise til et annet av de største blant «Larvik-profiler» – en bok av en annen ØP-bladfyk Finn Wellberg. Det gjelder å ta vare på flere av våre skatter som mange andre kommuner og steder ville gjort hva som helst for å muligheten til.
Ideen om «bevaring» og profilering av Prinsegata 25 gjennom bruk er god! I et område der det dessverre heller ikke er mye igjen av det som en gang var – les Ambjørnsens kjærlighet til oppvekst og miljø. Med folk – barn og voksne – som skapte en kultur verdt å bli kjent med og minnet om før det er for seint.
Innholdet og utformingen av et slikt sted bør både tilgodese plass og aktivitet som bolig – i tråd med forslaget til Kjeld-Willy Hansen – og noe eksponering av Ingvar Ambjørnsens ulike litterære verk, arkiv og liv. Trolig vil generasjoner av besøkende fremover ha glede og nytte av å se og minnes Hvite Niggere, Pelle og Proffen, Elling og 23-salen. For å lære seg å se alle rundt oss. Og at det er noe godt i – alle. Og en årsak til – alt.
I tillegg til i kulturhuset Bølgen, bør dette stedet også ha en referanse til byens andre æresborgere. Det blir sikkert ikke flere. Ei er det heller feil å fremheve Thor Heyerdahl, Nordheim – og Ambjørnsen som de tre store.
De har satt sine spor, de er omdiskutert, de er likt og de engasjerer. Våre æresborgere. Større og større blir de.
Vi er stolte av dem. Da bør Larvik gjøre sitt beste og mer til for å fortelle hvem de var, hva de gjorde – og hvor de kom fra: LARVIK.
Ingvar Ambjørnsen, også.