Herold

Kystkulturmiljø som samfunnsressurs og kilde til fremtidig verdiutvikling

Den nasjonale kystkulturkonferansen 2026, som arrangeres i Lofoten 4.–5. mai, tar utgangspunkt i et veiskille i norsk kulturpolitikk: den nye Kulturmiljøloven som nå ligger til behandling i Stortinget. Med dette som bakteppe settes kulturmiljø, kystkultur og historisk forståelse i sentrum — ikke bare som arv fra fortiden, men som aktiv samfunnsressurs for nåtid og framtid.

Konferansen samler fagmiljøer, forvaltning, politikere, museer, eiere, frivillige organisasjoner og næringsliv til en felles samtale om hva kulturmiljø egentlig er, hvordan det forvaltes — og hvilken rolle det spiller i utviklingen av lokalsamfunn, identitet og verdiskaping.

Kulturmiljø – fra vern til samfunnsoppgave

Den nye Kulturmiljøloven markerer et tydelig skifte: fra et hovedfokus på enkeltstående kulturminner til en helhetlig forståelse av kulturmiljø som landskap, steder, bruk, praksis og sammenhenger over tid. Dette innebærer at kulturarv ikke lenger primært ses som noe som skal beskyttes mot endring, men som noe som skal forvaltes i samspill med levende samfunn.

Dette skiftet reiser grunnleggende spørsmål:

• Hvem definerer hva som er verdifull kulturarv?
• Hvilke historier har fått dominere den nasjonale fortellingen – og hvilke har blitt stående i skyggen?
• Hvordan kan kulturmiljø brukes aktivt i bærekraftig lokal utvikling, bosetting, kunnskap og næringsliv?

Skreien – den lange linjen i norsk historie

Ingen enkeltressurs har hatt større betydning for utviklingen av Norge som nasjon enn torsken – og særlig skreifisket i nord.

I over tusen år har de årlige skreiinnsigene til Lofoten dannet grunnlaget for bosetting, handel, skatteinntekter, internasjonale forbindelser og statlig maktutøvelse. Tørrfisken var i århundrer Norges viktigste eksportvare og bandt landet inn i europeiske handelsnettverk lenge før Norge var en samlet nasjonalstat.

Skreien finansierte byutvikling i Bergen, la grunnlaget for hanseatisk handel, bidro til kongemaktens økonomi, og skapte sesongbaserte samfunn og arbeidsvandringer som formet både demografi, kultur og rettsforhold. Kysten var ikke periferi — den var selve motoren i den norske økonomien.

Denne historien er samtidig en historie om kulturmiljø: om fiskevær, rorbuer, kaier, brygger, naust, hjeller, kirkesteder, handelsplasser og ferdselsårer. Om steder som Borgvær.

Borgvær som eksempel på en bredere fortelling

Med utgangspunkt i Borgvær – et historisk fiskevær med kontinuerlig bosetting og aktivitet gjennom århundrer – ønsker konferansen å løfte fram en viktig erkjennelse: store deler av norsk historie har vært skrevet med et by- og statssentrert blikk, der kystsamfunn, sesongbosetting, utvær, handelssteder, fiskevær og sjøbasert næringsliv i liten grad har vært forstått som bærende strukturer i nasjonsbyggingen.

Borgvær representerer et annet historisk perspektiv: et samfunn der naturgrunnlag, ressursutnyttelse, handel, sjøfart, kulturutveksling og livsformer har vært tett sammenvevd over tid. Når vi i dag ser på slike steder som kulturmiljø, åpnes også muligheten for å forstå dem som historiske hovedlinjer – ikke randfenomener.

I dette perspektivet er påstanden klar: den norske kulturhistorien er ikke feil — men den er ufullstendig. Og den må suppleres med et sterkere kystperspektiv.

Når lov, kunnskap og lokalsamfunn møtes

Konferansen vil utforske hvordan den nye Kulturmiljøloven kan bli et redskap for å:

• styrke lokalt eierskap og ansvar for kulturmiljø,
• sikre bedre samspill mellom vern, bruk og utvikling,
• anerkjenne frivillighetens og lokalsamfunnenes rolle,
• og åpne for en mer inkluderende historiefortelling.

Dette skjer gjennom faglige innlegg, politiske perspektiver, erfaringsdeling fra museer og lokalsamfunn, samt åpne samtaler om både muligheter og dilemmaer.

En invitasjon til å delta i samtalen

Den nasjonale kystkulturkonferansen 2026 er ikke bare en fagkonferanse — den er en invitasjon til å delta i en større samtale om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvordan vi forvalter det som er bygget opp gjennom generasjoner.

Når kulturmiljø blir politikk, og politikk blir kultur, er det nettopp i møtet mellom lovverk, kunnskap og levende steder som Borgvær at framtidens kulturforvaltning formes.

Derfor er dette ikke bare en konferanse om fortiden — men om hvordan vi formidler framtiden.