Herold

I vår skal bystyret avgjøre skjebnen til videre utbygging på Hunstad Sør. Hvis politikerne er tro mot sine egne målsettinger, forblir store deler ubebygd.

Forslag til ny kommuneplanens arealdel (KPA) har vært på høring. For den vestlige delen av Hunstad Sør valgte bystyret å høre to alternativer. Det ene viderefører arealbruken i dagens områdeplan, som legger til rette for utbygging av om lag 500 nye boliger. Det andre forslaget tilbakefører størsteparten av arealet til såkalt LNFR-område. Det betyr at det forblir natur- og friluftsområde, som i dag.

Områdene vi snakker om, omkranser Hunstadgården, fra enden av bebyggelsen på Hunstadmoen i vest, til den framtidige videreføringa av Stabburshaugen fra Mørkvedbukta i øst.

Litt lenger øst, i det allerede regulerte Øveråsan Vest, starter byggingen av 200 nye boliger i år. Etter det venter det gamle steinbruddet ned mot sjøen.

Og etter det?

Hvis bystyret står fast ved prinsippene de selv har vedtatt, vil områdene rundt Lille Hunstad bli spart for nedbygging.

Det handler om miljøhensyn, men også om økonomisk bærekraft.

Tiden har jobbet mot utbygging

Allerede i 2021 foreslo Miljøpartiet De Grønne å tilbakeføre deler av Hunstad Sør. Utbyggingen tok lengre tid enn en hadde regnet med, og tidligere planer om kollektivforbindelse fra Hunstadmoen framsto som urealistisk.

I tillegg rykket utviklingen av store boligområder på Hernes stadig nærmere.

At kommunedirektøren nå foreslår det samme, tar vi som en bekreftelse på at vi hadde rett. Det er ennå ikke startet opp planarbeid for noen av områdene MDG foreslo tilbakeført for fire år siden.

En strammere arealpolitikk

Forslaget må sees i sammenheng med den nye samfunnsdelen til kommuneplanen. Her har bystyret vedtatt arealstrategiersom strammer inn politikken ytterligere. Høyre, Venstre og FrP har lovt at Bodø skal bli arealnøytralt. Utviklingen skal i enda større grad styres mot Hernes og sentrum, transformasjon av grå områder skal prioriteres foran nedbygging av natur, og vekst i biltrafikken skal unngås.

Målet om nullvekst i personbiltrafikken er økonomisk viktig fordi det allerede gir Bodø statlige tilskudd til byutvikling og mobilitet, og for de store summene som venter i en framtidig byvekstavtale. En avtale som bystyret i fjor enstemmig gjentok at vi skal jobbe for.

Fra før vet vi at en arealpolitikk som korter ned avstander og støtter opp om kollektivtransport, sykkel og gange, er det viktigste grepet for å nå nullvekstmålet. I motsatt fall viser Vegvesenets framskrivinger et behov for å innføre rushtidsavgift for bilister som skal inn og ut av Bodø.

Valget mellom naturvern og rushtidsavgifter bør vel være like enkelt for Høyre og FrP som det er for oss i MDG?

Mye vei per skattebetaler

Både utviklingen på Hernes og utsiktene til statlige investeringer er gode økonomiske insentiver til å unngå nye bilbaserte satellitter. Men besparelser får vi også når vi unngår unødvendige kostnader knyttet til drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur.

Plan- og miljøutvalget har bedt om at de økonomiske konsekvensene av nye reguleringsplaner synliggjøres bedre. Utbyggingen på Hunstad Sør, som forutsetter at Knut Hamsuns vei forlenges om lag en kilometer, er et godt eksempel på hvorfor vedlikeholdsetterslepet i Bodø fortsetter å øke. Selv om investeringskostnaden for ny offentlig vei fort faller på utbyggerne, er det kommunen som får regninga for å holde veien farbar til evig tid.

Det er paradoksalt at det i det hele tatt bygges ny kommunal vei i Bodø, samtidig som kommunen privatiserer eksisterende veier for å kutte kostnader.

Uhåndterbare boligreserver

Dagens KPA inneholder arealreserver tilsvarende 6800 boliger, om lag fem ganger så mye som det beregnede behovet i planperioden fram til 2038. Da er ikke arealene på Hernes tatt med.

Ubebygde boligreserver i et sånt omfang gjør at kommunen som planmyndighet mister styringen med hva som bygges hvor. Bystyrets arealpolitikk blir verdiløs, og det blir utbyggerne, og ikke de folkevalgte, som bestemmer hvor det skal bygges.

For enhver utbyggingsreserve kan utbygger hevde at akkurat det området bør bygges ut, enten argumentet er beliggenhet, tidligere investeringer, eller at arealet er ferdig regulert.

Det som er sikkert, er at store områder vil bli tilbakeført i den nye KPA-en, og at nye boligområder vil bli avvist.

Det som også er sikkert, er at mange tiltakshavere og grunneiere vil bli misfornøyd.

For å sitere trefjøla som pryder veggen på ordførerens kontor: «Til lags åt alle kan ingen gjera». Men forklaringsproblemet oppstår når Coop Nordland eller Nordland fylkeskommune får avvist sine initiativ i Bankgata eller på lærerskoletomta i Rønvik (for å nevne noen vilkårlige eksempler), begrunnet med at boligbygging bør skje på mer egnede plasser, samtidig som bystyret gir grønt lys for nedbygging av jomfruelige arealer på Hunstad Sør.

Her kommer de vedtatte arealstrategiene inn. De er gode bidrag til likebehandling og gjennomsiktighet med utgangspunkt i noen overordna kriterier fastsatt av bystyret.

Når kommunens mål for arealplanleggingen fornyes, må kommuneplankartet oppdateres i tråd med det. Bodø MDG forutsetter at bystyrets målsettinger omsettes til praktisk politikk i den nye KPA-en.

Det må bety at de vestlige delene av Hunstad Sør bevares som natur- og friluftsområde for fremtiden.