- Et annet alvor nå
At Donald Trump fortsatt rasler med sablene overfor Grønland, gir grunn til alvorlig bekymring, mener utenriksminister Espen Barth Eide.
- Et annet alvor nå
At Donald Trump fortsatt rasler med sablene overfor Grønland, gir grunn til alvorlig bekymring, mener utenriksminister Espen Barth Eide.
- Vi trenger absolutt Grønland, sa USAs president Donald Trump i går.
Han sa det samme jula for ett år siden, før han hadde tiltrådt sin andre presidentperiode. Da snakket han også om å innlemme Canada i USA.
Men Trumps ferske Grønland-trusler har et annet alvor over seg etter militæraksjonen i Venezuela, mener utenriksminister Espen Barth Eide.
- Det er et annet alvor nå, det er absolutt det. Når dette falt sammen med snakket om Canada, ble det kanskje oppfattet som mer løst, men han har vært konsistent med henblikk på Grønland i ett år nå, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Dagbladet.
- Det handler ikke bare om at vi ser at Trump tar grep som i Venezuela, men også om at danskene er alvorlig bekymret. Den bekymringen deler jeg, sier Eide.
- Vanskelig å forstå
- Akkurat hva er det danskene er bekymret for at kan skje?
- Jeg vil vise til det Mette Frederiksen sa i går. Hun ba Trump slutte. Danskene tar dette på alvor, det sier de til oss og det sier de offentlig. De ser på dette som et reelt problem, da gjør vi det også, sier Eide.
Søndag kveld kom danskenes statsminister med en «kraftig oppfordring» til USA om å stoppe truslene mot en historisk tett alliert, og «mot et land og et folk som har sagt meget klart fra at de ikke er til salgs».
Donald Trump hevder at USA «trenger» Grønland på grunn av russisk og kinesisk aktivitet i Arktis.
- Den begrunnelsen er litt vanskelig å forstå. De felles sikkerhetsbekymringer vi har i Arktis kan løses igjennom Nato. Det er ikke riktig at USA trenger Grønland for å løse dette, sier Eide.
Han viser også til at USA har anledning til å trappe opp sin militære aktivitet på Grønland allerede i dag.
- Må tas på alvor
- I tillegg til Nato har USA og Danmark en forsvarsavtale fra 1951 som gir USA stor adgang til militær aktivitet på Grønland. De har tidligere hatt 10 000 soldater på Grønland og et titalls baser, mens de nå bare er til stede med noen hundre soldater. USA har selv trappet ned, men danskene har sagt at de er hjertelig velkommen, sier Barth Eide.
Utenriksministeren mener truslene mot Grønland er et nytt slag mot prinsippene om staters suverenitet.
- Det er en god illustrasjon på hvor viktig det er å slå ring om de grunnleggende prinsippene om staters suverenitet, som FN-pakten legger til grunn. Den normen er stort sett blitt respektert. Den utfordres mest av Russland nå i Ukraina, men også truslene fra Trump om Grønland må tas på største alvor.
- Kongeriket Danmark er et et riksfellesskap bestående av Danmark Grønland og Færøyene. Det kan skje endringer hvis grønlendere og dansker vil. Det mener vi ikke noe om, og det skal ikke andre stater mene noe om heller.