Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Kongsberg kommune har startet en føljetong om skolestruktur, som angivelig skal pågå i lang tid fremover. Nyttår er tid for refleksjoner og ettertanke. Hva er erfaringene så langt?

Eksisterende skolestruktur i kommunen har ikke oppstått tilfeldig. Tvert imot, strukturen er lagt etter grundige og helhetlige vurderinger, dog med overkapasitet ved senere tids utbygginger i sentrum. Det nye nå er antakelig et nytt politisk flertall i kommunestyret, kombinert med reduserte overføringer fra staten til kommunene i forhold til kommunenes oppgaver. Naturlig nok er det kommuneøkonomien og ikke politisk ideologi som trekkes fram som begrunnelse for legge ned skoler.

Det begynte med forslag om å legge ned Wennersborg, Berg og Jondalen skoler. På spørsmål fra berørte om innsparinger ved nedleggelser henviste daværende skolesjef og daværende kommunedirektør til KKE. Den opprinnelige tanken var altså å redusere kostnadene knyttet til drift av skolebygg, slik disse var tallfestet av KKE.

Et slikt utgangspunkt for en skolestrukturdebatt må naturligvis føre galt av sted. En utredning om skolestruktur bør starte med en helhetlig faglig vurdering som omfatter hele skoletilbudet, inkludert en kartlegging av konsekvensene for barn, familier og lokalmiljøer som blir berørt av eventuelle nedleggelser. I en slik utredning vil kostnader i forhold til bygningers drift være en av svært mange parametere.

Nå ble ikke Wennersborg nedlagt i første runde. Berg fikk felles ledelse med Kongsgårdmoen, som riktignok i ettertid viste en heller tvilsom innsparing. Derimot ble den minste skolen, i Jondalen, lagt ned.

Sett utenfra må dette ha utløst en viss desperasjon i kommunestyrets flertall, idet Høyre i oppvekstutvalget fremmet et benkeforslag om en høringsrunde for nedleggelse av Madsebakken, helt uten forutgående utredning. Ser vi her en trang til å være ‘handlekraftige politikere’, uten egentlig å ha faglig og saklig dekning for forslagene? Det er skremmende.

Som forventet førte heller ikke forslaget om nedleggelse av Madsebakken fram. Etter disse to mislykkede rundene fant flertallet i kommunestyret å måtte gi en grundigere spesifikasjon for nye utredninger. En tredje runde foreligger nå, denne gang med forslag om nedleggelse av Berg og Efteløt.

Felles for disse tre rundene er en imponerende innsats fra berørte innbyggere. Det foreligger en grundig dokumentasjon av ulempene og all den frustrasjonen og utryggheten som derved rammer lokalmiljøene i Jondalen, Berg, Wennersborg, Madsebakken og Efteløt. Det er mye som tyder på at kommuneledelsen, administrativt og politisk, ikke forstår hva de har utsatt lokalmiljøene for gjennom disse tre rundene. Med FAU’ene i front påvises feil og mangler i faktagrunnlaget, som setter kommuneledelsen, administrativt og politisk, i en stadig vikende rolle. Inntrykket er at kommunesjefen tar med kostnader som styrker behovet for nedleggelser, men utelater kostnader som taler imot. Det styrker selvfølgelig ikke tilliten.

I kommunestyrets desembermøte måtte en presset utvalgsleder fra Høyre innrømme feil og mangler også i denne tredje runden, men mente at ‘det var bra nok’ for en ny høringsrunde. Utvalgslederen refererte også til forskning som støtter Høyres ideologiske syn om at store skoler er bedre enn små skoler. Det finnes ikke entydige holdepunkter for dette. Det avhenger helt av hva som vektlegges av hvem.

Fra andre hold i kommunen påpekes samtidig et ønske om vekst og attraktivitet, med henvisning til næringslivets behov for svært mange nye ansatte. Hvor attraktiv er en kommune preget av skolenedleggelser og dramatiske kutt i helse- og omsorgstilbudet for rekruttering til kommune og næringsliv? Må skolenedleggelser settes opp mot tilrettelegging for unge voksne i sentrum? Uansett – hva betyr vekst for kapasiteten ved skolene og hvorfor har vi ikke tid til å vente på bedre og mer helhetlige vurderinger?

Alternativet til skolenedleggelser er selvsagt å se på hele kommuneøkonomien, ikke bare oppvekst og HO. I et kommunebudsjett på vel tre milliarder utgjør antydet innsparing i siste runde på 16,4 mill. (?) rundt 0,5 %. Hvis det er kommuneøkonomi det handler om, har vi vel tid til å vente på korrekte og helhetlige vurderinger, i stedet for å legge ned de minste bygdeskolene først?