Herold

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Da jeg først leste overskriften Slutt å sutre om den nervøse bikkja di, trodde jeg først det var skrevet av en innsender som hadde hatt en vel fuktig dag på byen nyttårsaften. Eller en som var på oppadgående testosteronrus og med det løftet sitt eget ego til «t*ø*ff mann i 40-åra sier meningen sin».

Men, det viste seg altså at dette var en av avisens egne ansatte, som river troverdigheten til sin egen yrkestittel i fillebiter.

Jeg vil nødig nødig legge meg journalistens retoriske nivå. Absolutt ikke! Så la meg, i det minste prøve, å løfte debatten på et høyere saklighetsnivå.

Asle Lien

Fra et vitenskapelig perspektiv er det ingen overraskelse at mange dyr reagerer ekstremt på fyrverkeri. Reaksjonene er ikke «redsel» i menneskelig, emosjonell forstand, men resultatet av millioner av år med evolusjonært finjusterte overlevelsessystemer.

De fleste dyr har betydelig bedre hørsel enn mennesker. Hunder, katter, hester, storfe og hjortevilt oppfatter både høyere frekvenser og svakere lyder.

Fyrverkeri inneholder kraftige,uregelmessige trykkbølger og høyfrekvent støy som for dyrene kan oppleves langt sterkere enn for oss. For mange arter finnes det ingen biologisk referanse som tilsvarer disse lydene – de ligner ikke torden, ikke rovdyr, ikke naturfenomener de er tilpasset.

I naturen er farer som regel varselet lukt, bevegelser, lydmønstre.

Flere debattinnlegg og kronikker

Fyrverkeri bryter fullstendig med dette. Eksplosjonene kommer plutselig, fra alle retninger, uten synlig årsak.

For hjernen tilet dyr er dette et klassisk faresignal på akutt, ukjent trussel. Stressresponsen (kamp–flukt–frys) aktiveres momentant og ukontrollert.

Når dyr skremmes kraftig, frigjøres stresshormoner som adrenalin og kortisol. Hos husdyr kan dette føre til skader ved panikkflukt, abort hos drektige dyr, redusert melkeproduksjon og svekket immunforsvar.

Hos ville dyr,spesielt vinterstid, kan energitapet være kritisk. Hjortedyr, fugl og småpattedyr lever da allerede på energireservenes minimum.

Smartembed for https://www.dt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72690

For den ville faunaen i Norge er nyttårsfyrverkeri særlig problematisk. Fugler kan skremmes opp i nattlige masseflukter, kollidere med bygninger eller bruke livsviktig energi på unødvendige forflytninger. Hjortevilt og rovdyr kan løpe lange avstander i panikk, ofte over is, vei eller gjennom bebyggelse. Smådyr har ofte ingen steder å flykte – de kan bare gjemme seg og håpe.

I motsetning til ville dyr kan ikke husdyr velge flukt. Hester, kyr, sauer og geiter er ofte innestengt bak gjerder eller i fjøs, hvor de må utholde støyen uten mulighet til å komme unna. Dette gjør stressopplevelsen sterkere og mer langvarig, og risikoen for skader større.

Det fins lite vitenskapelig støtte for at dyr «venner seg» til fyrverkeri. Tvert imot viser studier at gjentatte, ukontrollerbare stresshendelser ofte forsterker angstresponsen over tid.

For mange dyr blir nyttårsaften verre for hvert år.

Når vi forstår dette biologisk, blir det tydelig: Fyrverkeri er for dyr ikke fest, ikke tradisjon og ikke feiring.

Det er etsanseoverveldende, uforståelig og potensielt livstruende kaos. Responsen fra dyrenes nervesystem er helt rasjonelle; de gjør akkurat det de er utviklet for: nemlig å overleve.

Hvordan DTs redaksjon behandler egne ansattes leserinnlegg bør kanskje opp på neste redaksjonsmøte.

Andre saker fra dt.no

Ekstremprisene på strøm tilbake i hele Norge

Dro på kino og fikk denne rundt halsen: – Jeg synes den var søt

Måtte plutselig stenge butikken: – Noen ble sinte

------

Sveins undertekst bruk