Herold

Mange tobeinte uten vinger er stolte og fornøyde etter å ha duppa tre minutter i vinterkalde Tinnsjøen, men sangsvanene i Månaoset svømmer døgnet rundt i vannet som holder noen grader over null.

Ikke bare det. De har i tillegg overskudd til å holde konsert hver kveld mens frostrøyken byr opp til dans. Du finner større svaner i Norge enn de opptil 20 sangsvanene som beiter mellom isflakene i Vestfjordden av Tinnsjøen, men ingen som liker å synge av full hals som denne gjengen. Derav det flotte navnet. Ofte møtes sangsvaner for å synge sammen, litt som et orkester av skarpe ustemte trompeter !

Her har fotografen Alex Zimling Holmfjord fanget en av koristene litt oppe i elva Måna, mens den strekker på vingene og bruser med fjøra. Han påpeker at Tinnsjøen i perioder kan by på et rikt fugleliv.

– Tinnsjøen rommer arter som ikke er like vanlige andre steder i landet. Blant annet er både dvergskarv og storskarv observert i området. I tillegg forekommer sangsvane, en art som ellers er relativt uvanlig i store deler av Norge, hvor knoppsvane dominerer., forteller den ivrige naturfotografen.

Apropos svanesang - det betyr bokstavelig talt sangsvanens sang og henviser til en gammel folketro om at svaner synger vakkert før de dør; i overført betydning brukes det om en kunstners siste, store verk - f.eks. Schuberts "Schwanengesang"- , eller noe som gjøres for aller siste gang før en epoke slutter, som en skuespillers siste opptreden eller et band som slutter. Minusgrader eller pluss - på Tinnsjøen blir det nok mer svanesang i 2026 også! (foto Alex Zimling Holmfjord)