Herold

Skal vi fortsette å bruke fellesskapets penger på privat fyrverkeri og kostnadene det medfører?

Hva koster fyrverkeri egentlig samfunnet og hvordan finner vi det ut sammen. Dette innlegget er ikke ment som enda en moralsk diskusjon. Den etiske og dyrevelferdsmessige debatten er allerede godt etablert. Flertallet i befolkningen har tatt stilling.

Hensikten her er noe annet.

Vi må begynne å synliggjøre den økonomiske siden av fyrverkeriet. Konkret, etterprøvbar og faktabasert.

Hvert eneste år påløper det store kostnader knyttet til fyrverkeri rundt nyttår. Disse kostnadene bæres i dag av fellesskapet. Også av dem som ikke ønsker privat oppskyting og som i økende grad har sagt tydelig nei.

Dette innlegget er derfor en invitasjon til handling. Ikke bare enighet, men deltakelse.

Eksempler på kostnader som påløper hvert år

• Ekstra bemanning i politi, brannvesen og ambulansetjeneste

• Økt belastning på legevakt og sykehus

• Utrykninger til branner, eksplosjoner og skader

• Skader på boliger, biler og kommunal eiendom

• Forsikringsutbetalinger som igjen gir høyere premier

• Skader på dyr som direkte følge av eksplosjoner og panikk

• Forebyggende beredskap i dagene før og etter nyttår

• Opprydding i gater, parker og fellesområder

Dette er reelle utgifter. Likevel er de sjelden samlet, synliggjort eller regnet på i sin helhet.

Vi vet at rundt 72 prosent av befolkningen ønsker å stoppe privat oppskyting av fyrverkeri. Mange ønsker også fyrverkeri helt bort. Samtidig er det et lite mindretall som fortsatt insisterer på å bruke det. Da er det rimelig å stille spørsmålet om hvorfor regningen fortsatt sendes til alle.

Her trenger vi hjelp!

I store grupper finnes det alltid mennesker med kompetanse på økonomi, offentlig forvaltning, forsikring, beredskap og helse. Noen vet hvor tallene finnes. Noen vet hvem som sitter på dem. Noen vet hvordan man stiller riktige spørsmål.

Mitt bidrag er å løfte problemstillingen og holde den synlig. Jeg ber nå om hjelp til resten:

• Hvordan kan vi beregne disse kostnadene
• Hvem bør kontaktes i kommune, fylke og stat
• Hva koster én utrykning
• Hva koster beredskap per time
• Hva dekkes av kommune og hva dekkes av stat
• Hva belastes forsikringsselskapene

Dette er ikke noe én person kan regne ut alene. Men det er fullt mulig sammen.

Når flertallet sier nei, er det legitimt å kreve endring. Folkevalgte våkner når flertallet faktisk kontakter dem med dokumentasjon, tall og tydelige krav.