Herold

Det er en god ide å etterisolere hus for å redusere energibruken selv om klimaeffekten er mindre hos oss enn i EU. Men det kan vi gjøre uten å tilpasse oss til et EU-direktiv som ikke passer for norske forhold. Ved å si nei til den nye versjonen av EUs bygningsenergidirektiv, kan vi lage nasjonale regler som er tilpasset våre behov, som er mindre kostnadskrevende for den enkelte boligeier, men som likevel tilfredsstiller Norges forpliktelser til kutt i utslipp av klimagasser.

Energidepartementet konstaterer i høringsbrevet om EUs nye bygningsenergidirektiv at ”Energibruken i europeiske bygg er vesentlig forskjellig fra energibruken i norske bygg”. Dette er lett å være enig i, for mens man i EU bruker mye gass til oppvarming og matlaging, bruker vi i Norge nesten ikke fossil energi til dette.

Mens strømmen vår produseres med ren fossekraft, brukes det mye gass og kull til elektrisitetsproduksjonen i EU-landene. Og mens husene i stor grad bygges av klimaverstingen betong i EU, blir eneboligene i Norge i stor grad bygd av tre. Dette er langtidslagring av karbon, noe som bidrar til å trekke CO2 ut av atmosfæren.

Bygningsenergidirektivets krav til redusert energibruk i eksisterende boliger gjør at boligeierne må foreta store investeringer. Norges bank beregnet i 2024 at ekstraregningen per enebolig i Norge vil bli om lag 450 000 kroner. Klimaet, og mangelfull tilgang på fagfolk, taler for at beløpet vil bli enda høyere i Nord-Norge.

Folk med liten betalingsevne vil som regel bo i de dårligste husene, og oppgraderingen av disse bygningene vil koste mye mer enn beregnet gjennomsnittskostnad. Det betyr at mange ikke vil ha økonomi til å betjene lånet som må til for å gjennomføre oppgraderingen.

I tillegg kommer at i utkantstrøk, særlig i Nord-Norge, kan markedsverdien av boligen etter oppgradering være lavere enn oppgraderingskostnadene. Det betyr at bankene ikke vil gi lån. Konsekvensen blir at bolighus i utkantene over tid blir omgjort til hytter, da bygninger som er lite brukt, kan få unntak fra kravet om etterisolering. Direktiver som bidrar til ytterligere fraflytting, er ikke noe Nord-Norge trenger.

Bygningsenergidirektivet legger vekt på solceller som energikilde. Nord for polarsirkelen er det mørketid og liten effekt av solceller når vi trenger energien som mest. Det er bare enda et eksempel på at direktivet ikke passer for Norge, og i enda mindre grad for Nord-Norge. Dette er forhold som Troms Nei til EU har pekt på i høringsuttalelsen til Energidepartementet.