Herold

I AN 3 januar 2026 beskriver kommunedirektøren hvordan kommunen går mot et skjebneår, hvis ikke eksterne investorer kommer på banen og berger prestisjeprosjektet rundt kirkestedet. Det har vært lagt ned et stort arbeid, men underveis har de møtt de aller fleste skjærene i sjøen. Slik situasjonen er i dag, står prosjektet i fare for å måtte legges på is.

Sett utenfra, ser det mer ut som om arbeidet har oppsøkt alle tenkelige skjær i sjøen og så erklært krig mot myndighetene som er satt til å verne vår kulturarv; en kostbar krig som neppe kan vinnes. Sjansen for at prosjektet skal få grønt lys av dem som styrer grønne lys, er derfor minimale. Da bør det ikke være uventet at hotellkjedene er tilbakeholdne.

Samtidig kjøpte Gildeskål kommune den nedlagte Heenbutikken og brygga. Det var en genistrek, som kan holde nøkkelen til en mer interessant og realiserbar løsning. Likevel hersker det usikkerhet om hva gullegget skal brukes til. En offentlig idemyldring produserte en liste over mer eller mindre seriøse forslag, som om noen pirket i materien, uten referanse til noen form for helhetlig visjon.

En takstmann har uttalt at rehabilitering av brygga vil koste mer enn å rive den og bygge nytt. Dette er ikke noe nytt, men man bør også ta seg tid til å vurdere verdien av å bevare et historisk miljø som har vært et viktig samlingspunkt i kommunen, i mer enn hundre år.

Gildeskål er en avsidesliggende, liten kommune, i utkanten av landet. Her finnes spektakulær natur og her har vi midnattsol, akkurat som i nabokommunene. Det Gildeskål har, som ingen andre kan konkurrere om, er et enestående kirkested med bygninger som stammer fra 1100-tallet og framover. Atmosfæren er til å ta og føle på.

Prosjektet som er framlagt, foreslår et omfattende inngrep, for ikke å si overgrep, i et fredet miljø. Kostnadsberegninger har jeg ikke sett, men skulle arbeidet, mot formodning, bli godkjent, ville det rulle ut mange titalls millioner. Bortkastede millioner som Gildeskål kommune ikke finner i egne reserver. Derfor søker de eksterne investeringer.

Her vil jeg foreslå at dere tar et par skritt tilbake og revurderer prioritetene. Kirkestedet er hellig. En virkelig perle i nasjonal sammenheng, i en innfatning som ikke bør ødelegges av veier, hotell og parkeringsplasser. Joni Mitchell sang i sin tid om dem som «asfalterte over paradis og laget en parkeringsplass». En slik fremgangsmåte er ikke et fredet kirkested verdig.

Utfordringen for kirkestedet er vedlikehold. Det holder ikke med litt krattrydding hver gang det ventes en bispevisitas. Bygninger må vedlikeholdes, men det må også landskapet. Her kan prestegården føres tilbake til en gård, der en bærekraftig gårdsdrift legges opp til også å ta seg av vedlikeholdet. Det vil neppe bli en lønnsom drift, men den kan og bør subsidieres, slik at kommunen kan ha anledning og insentiv til å være engasjert i driften og vedlikeholdet på lang sikt. Subsidiene kan komme fra millionene som ikke brukes til å sprenge i stykker perlens delikate innfatning.

Heenbrygga er et museumsobjekt i seg selv. Den kan tjene som det museum som er del av ønskelista. I området forøvrig kan prosjektet støtte opp under og hjelpe til med å utvikle de fasiliteter som allerede drives. Flere av disse sliter i dag, men på dette vis ville de ikke bli utsatt for konkurranse fra nye, moderne tilbud på kirkestedet. De elementer som fortsatt står på ønskelista, kan få plass i et nybygg, som kanskje erstatter butikken, som ikke har de samme verneverdige kvaliteter som brygga.

Det er viktig for en liten kommuneøkonomi at dere går nøkternt til verks. Ikke sats alt på ett kort i en kortstokk som allerede er merket. De bygninger og de aktiviteter det legges opp til, må være av en målestokk som ikke strekker seg for langt, økonomisk, før markedet viser seg å være stabilt og forutsigbart. Legg gjerne inn muligheter til videre utvikling, men se godt på dagens besøkstall og ikke la dere forføre av markedsføringens optimistiske prognoser.

Pust dypt og vedstå at megaprosjektet ikke vil nå fram. Tør å tenke på nytt og ta godt vare på den fantastiske kulturarv bare dere har å skryte av.