Herold

Vi står midt i det mange tidligere beskrev som et skrekkscenario: Helsevesenet er presset, bemanningen lav, og behovene øker – særlig blant eldre. Digitale løsninger skulle være redningen. Men er de det?

Nylig ga Riksrevisjonen sykehusene strykkarakter for arbeidet med digital hjemmeoppfølging. Mange sykehus har ikke klart å innføre tjenestene som skulle gi pasientene trygghet og behandling i hjemmet. Rapporten peker på manglende samarbeid, uklare ansvarsforhold og dårlig systemstøtte. Men én ting mangler helt: Pasienten.

For hvem er disse løsningene egentlig laget for?

Teknologi som forutsetter digital kompetanse

Det er over 600 000 mennesker i Norge som helt eller delvis står utenfor det digitale fellesskapet. Mange av dem er eldre, kronisk syke eller har funksjonsnedsettelser – altså nettopp de som oftest har størst behov for helse- og omsorgstjenester.

Når digitale helsetjenester blir løsningen, må vi ikke glemme at dette også kan bli en ny form for ekskludering. Det er naivt å tro at en 85-åring med demens og redusert syn lett kan håndtere apper, skjemaer og videokonsultasjoner. Det er naivt å tro at alle har pårørende med kapasitet og teknologiforståelse til å hjelpe.

Erfaringene fra omsorgen er tydelige

Jeg har selv i over ti år vært tett på eldreomsorgen – som pårørende, som frivillig og som engasjert observatør. Det er én ting jeg har lært: Det digitale passer ikke alle. Og det å bli redusert til et «mål i et system» eller en «kostnad» er en opplevelse mange eldre bærer på – selv før digitaliseringen setter inn for fullt.

I fjor opplevde jeg selv et såkalt julemirakel på en demensavdeling: En eldre kvinne som hadde vært taus i over ett år, begynte å nynne med da vi sang Glade Jul. Det er slike øyeblikk som gir mening – og som aldri kan erstattes av skjerm eller skjema.

Pasienten må tilbake i sentrum

Jeg mener ikke at digital hjemmeoppfølging er feil i seg selv. Tvert imot – det kan være et nyttig verktøy for mange. Men det forutsetter én ting: At pasienten inkluderes i utformingen. At vi spør, lytter og tilpasser. At vi ser hvem teknologien ikke passer for, og skaper alternativer.

Det handler om tillit, verdighet – og respekt for erfaring og livsverk.

Ikke glem livets siste fase

Et helsevesen er mer enn effektivitet og tall. Det er også menneskemøter. Det er nærhet og forståelse. Når eldre mennesker, som har båret samfunnet frem, i dag omtales som «pleiebyrde» og «systemkostnad», mister vi noe viktig.

Vi må våge å stille spørsmålet: I jakten på digitale løsninger, har vi mistet det viktigste på veien?