Herold

Kredittkortet skal betales – og barna tar regningen

Kommunens revisjon fra 2020 om investeringen i Rana Ungdomsskole har mistet sin kraft. I budsjettet for 2026–2029 har kommunestyret vedtatt å selge barnehager og skoler – og i et av alternativene sendt på høring vurderer de at 400 elever skal gå i rivingsklare bygg for å finansiere prestisjeprosjektet Solsiden.

Skolestruktursaken har manglet kontroll siden kommunestyrets første vedtak i desember 2023, da nedleggelser av barneskoler ble avvist. Saksgrunnlaget mangler vesentlige vurderinger og opplysninger – akkurat som tidligere revisjoner og «Plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll 2024–2028» (utarbeidet av kontrollutvalget), har advart om. Når dette danner grunnlaget for et milliardprosjekt som endrer skolestrukturen, må vi spørre: hvem tar ansvar for demokratiet?

Vi har fulgt prosessen tett siden november og vært i dialog med politikere i alle partier. Forskjellen mellom mindretallet og flertallet er tydelig. Flertallet stiller få spørsmål til administrasjonen på talerstolen, med noen få unntak.

Kommunedirektøren redegjør for saken på medlemsmøter på kveldstid - utenfor offentligheten. Dette svekker tilliten og demokratiet.

De kjemper for Selfors-skolen med hjelp fra Elden Advokatfirma, men utenom Malin (34) og nestleder er alle i gruppen anonyme: – Veldig krevende å stå fram

Eventyret om «De tomme skolepultene» - pengeslukerne fra kommunekassa

Har du hørt eventyret om pengeslukerne i Rana? De kalles «De tomme skolepulten». Fertiliteten overgår alt – de formerer seg uten grunnlag mellom hvert høringsutkast. At de er enorme kostnadsdrivere, stemmer ikke med realiteten. Den store gjelden til næringsutvikling og tømming av sparebøssen er hovedproblemet. Lån må betales over driftsbudsjettet, også i Rana. Store deler av «kredittkortet» og bufferen brukes på «nice to have», før «need to have» for eldre og barn. Har du sett en varseltrekant på en IKEA-skrivepult? Feilprioriteringer, ikke skolepultene, spiser pengene.

Når tallene blir våpen – og barna tar støyten

Politisk representant fra flertallet sa i et møte med samarbeidsutvalget ved Lyngheim skole november 2025, at det fra 2024–2026 er en nedgang på 300 elever. Vedkommende sa også i samme møte at barneskolen er en god mottaksskole. Dette er feilinformering, og i tillegg svært selektiv informasjon. Det faktiske tallet er 211 elever (2024-2026) for hele Rana grunnskole 1.-10. klasse – en nedgang vi allerede er ferdige med. Av disse er 22 elever (nedgang 7,2 %) på Lyngheim og 8 elever (nedgang 5 %) på Selfors. Fra 2026 og frem til 2030 er det estimert en økning i elevtall på begge skolene, med totalt 12 elever ved uendret skolestruktur. Man kan derfor stille spørsmål ved hvorfor kommunen ønsker å fjerne en nyrenovert og moderne barneskole på Selfors når denne ikke får en nedgang i elevtall frem til 2030?

Og her er det viktig å merke seg: Selfors barneskole har flere elever som ikke er med i tellingen. Hvorfor? Fordi høy kvalitet på tilpasset opplæring gjør at flere elever flytter til Selfors, men de registreres i statistikken på sin opprinnelige skolekrets. Dette betyr at elevtallet i realiteten kan være enda høyere neste år (vi vet at det egentlig er 156 fra høst 2026 per dags dato).

Ved å bruke tall fra 2024 i et møte i november 2025, snakker man om fortiden som om det er en fremtidig krise. Å bruke den totale nedgangen fra 2024 til 2030 for å skape hastverk i 2026 er som å varsle et skip om en enorm bølge som traff for to år siden, mens sjøen foran dem nå er i ferd med å legge seg. Man bruker gamle nyheter for å rettferdiggjøre en farlig kursendring i dag.

Kilde: elevtall per skole - lagt ut 09.05.25 og Menon Economics tallgrunnlag i rapport

Når kredittkortet skal betales – på bekostning av helse og fysisk miljø

Det mangler omtale av helseskadelige forhold ved Lyngheim, Skonseng og Storforshei barneskoler. Flere rapporter viser farlige stoffer og tungmetaller, knuste ruter, råtne plater og manglende brannsikkerhet – uten midler til utbedring i høringsforslaget eller i budsjett 2026-2029. Opprinnelig kostnadsestimat for å renovere Storforshei er erstattet av modulbygg, uten penger til å rette opp helsefarlige avvik. Ikke et ord om dette i høringsnotatet, til tross for gjentatte etterlysninger.

Kilde: Bygningsmessige forhold ved barneskolene

Rett før flertallet sendte saken på høring 16. desember, ble de gjort oppmerksom på at rapportene manglet og at helseskadelige forhold ikke er omtalt. De ble også informert om at det ikke finnes midler til utbedring. Et spørsmål om samsvar med lov og forskrift – som krever utbedring og varsling om helserisiko – ble stilt, men kommunedirektøren kunne ikke svare, selv om rapportene kom høsten 2024. Ingen vurdering av hvordan Lyngheim skal håndtere 150 ekstra barn (totalt \~ 400) i minst to år (trolig lenger) er gjort. Storforshei og Skonseng er også utelatt. Likevel ble saken vedtatt uten krav til dokumentasjon.

Dette står i skarp kontrast til høringsnotatets påstand: «Skole- og barnehagebygg er vurdert med hensyn til inneklima, universell utforming og pedagogisk egnethet. Moderne og fleksible bygg gir bedre læringsmiljø og mulighet for tilpasset undervisning.»

Bilde 1:

Kilde: KOSTRA-analyse 2025 Rana Kommune

Tabellen fra KOSTRA-analysen for Rana viser netto driftsutgifter per elev i grunnskolen 6-15 år, justert for privatskoler, sett opp mot kommuner vi sammenlignes med – KOSTRA-gruppe 9 og 10

Kommunedirektøren sier det er 44 millioner kroner i årligomstillingsbehov i oppvekst og kultur. Samtidig bruker Rana kommune mindre per elevenn sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 9 og 10). Helse og mestring, derimot, mangler trolig minimum 44 millioner årlig, og dette vil de hente fra oppvekst og kultur.

Administrasjonen og flertallet har glemt å se helheten – og rette blikket mot teknisk sektor.

Fra teknisk sektor til helse – og mestring: pengene skulle jo følge demografien?

I vedtatt budsjett ser man i teknisk sektor under «bemanning» at det er lagt inn mellom 1 mill.-5 mill. i årlig besparelse på 4 år. Totalt i planperioden blir det 11,5 mill. Under samme punkt redegjør kommunedirektøren for at det er 34 ansatte som går av med pensjon, og at det er mange av disse som ikke skal erstattes.

Bilde 2:

Kilde: vedtatt budsjett for 2026-2029

Dersom man forsiktig går ut fra en gjennomsnittlig bruttoinntekt for en ansatt på kr 550 000 i året, gir det ca. en årlig total kostnad for kommunen på kr 670 000. Hvis eksempelvis 34 ansatte går av med pensjon uten at de erstattes, vil dette gi en årlig besparelse på ca. 22,8 mill. Jeg registrerer mindre søkelys på å redusere budsjett i teknisk sektor. Naturlig avgang kan knapt betraktes som en ostehøvel over budsjettet. Likevel brukes det en kappsag over det lille som er igjen i oppvekst og kultur.

Dette er det perfekte eksempelet på den retoriske frasen fra ordføreren og ekkokammeret – «pengene må følge demografien». Når ansatte trer inn i pensjonistenes rekker – er det logisk at midlene følger demografien, til helse og mestring. Da kan pensjonistene, og flere til, får nytte av dem senere. Ikke minst oppnår vi, slik kommunaldirektøren for helse omsorg beskriver det, «å danse med demografien». Eller som kommunaldirektøren for oppvekst- og kultur uttrykker, når hun omtaler nedleggelse av skoler for å flytte penger fra sin egen sektor: pengene til bemanning i teknisk sektor «vil få nytt liv i helse og mestring».

Deloitte blir trolig ikke arbeidsledig som revisor med det første

Plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll 2024–2028 (utarbeidet av kontrollutvalget) i Rana kommune slår fast: «Saksforberedelse og vedtaksoppfølging til tider er en utfordring i kommunen, og det mangler gjerne viktig informasjon i saksgrunnlaget. Dette gir risiko for at politiske beslutninger blir fattet på feil eller mangelfullt grunnlag.» Revisjon og kontrollutvalg er lovpålagte oppgaver som gir anbefalinger og forbedringsforslag – de har ingen sanksjonsmakt. Kontrollutvalget påser at kommunestyrets tilsynsoppgaver utføres.

Denne høringen bekrefter nettopp det. Flertallet lar seg heller ikke stoppe, selv når kritisk dokumentasjon med dokumenterte asbest, tungmetaller og farlig skolevei utelates. Kommunen vil selge barnehager og skoler for å finansiere prestisjeprosjektet Solsiden. Barna flyttes til bygg med dokumenterte skader – uten midler til renovering. Når Deloitte i desember 2025 varsler revisjon av «trygt og godt skolemiljø»,som dessverre for barna ikke omfatter det fysiske miljøet (kilde: prosjektbeskrivelse), svarer kommunedirektøren med å be om utsettelse (kilde: postmottak) – et forsøk som kan tolkes som et ønske om å unngå at kritiske forhold blir belyst parallelt. Det viser at mange i flertallet og administrasjonen vet om manglene, men synes de er akseptable.

Uvisshet om hvor skolen skal være neste år, rivingsklare bygg som ikke er universelt utformet, mangel på eller ødelagt lekeapparatur – alt dette underminerer psykisk trygghet og trivsel. Mange barn føler seg uprioriterte og uverdige, noe som direkte påvirker deres opplevelse av et godt skolemiljø.

Nå er det på tide at vi engasjerer oss. Vi må kreve åpenhet, fullstendig saksgrunnlag og rettferdighet før politiske vedtak fattes. Hvis ikke nå, når? Hvem er nestemann ut for å betale neste investering?

Malin Maria Mathisen, på vegne av Barnas stemme, Mo i Rana