Herold

Nå har julefreden senket seg for mange, og høytiden har gitt et nødvendig pusterom før et nytt og krevende år i sykehushverdagen. For sykepleiere og jordmødre ved Sykehuset Østfold er realiteten velkjent: høyt arbeidspress, overbelegg, trange lokaler og vedvarende bemanningsutfordringer. Samtidig strever vi med å rekruttere og beholde erfarne fagfolk, og sykefraværet er fortsatt høyere enn ønsket.

Med dette bakteppet leste vi HR-direktørens innlegg Ytring, Debatt \| Når kommer det fleksible arbeidslivet til sykehuset? med økende uro om behovet for et mer fleksibelt arbeidsliv i sykehuset. Det er ingen uenighet om at teknologi, nye løsninger og utvikling vil være en del av fremtidens helsetjenester. Norsk Sykepleierforbund jobber daglig, sammen med våre tillitsvalgte lokalt, for å finne gode arbeidstidsordninger og løsninger som gjør arbeidshverdagen mer bærekraftig, innenfor rammene av et forsvarlig arbeidsmiljø og gjeldende avtaleverk.

Det som likevel skaper uro, er når fleksibilitet ensidig omtales som noe ansatte må bidra med, uten at det samtidig tydeliggjøres hvilket ansvar arbeidsgiver selv tar. I en kompleks virksomhet som et sykehus er det lokale partssamarbeidet helt avgjørende. Det er her arbeidshverdagen leves, og det er her løsninger må utvikles i fellesskap.

Sykepleiere og jordmødre er allerede svært fleksible. De tar ekstravakter på kort varsel, stiller opp på overtidsvakter og bidrar i ekstrapolikinikker for å redusere ventetider og sikre forsvarlig pasientbehandling. Dette er ikke en teoretisk diskusjon om fleksibilitet, men en konkret, daglig innsats som bæres av faglig ansvar og lojalitet til pasientene.

Utfordringen i sykehuset er derfor ikke manglende vilje hos ansatte. Utfordringen er den samlede belastningen. I dag er fleksibiliteten i stor grad ensidig: Når bemanningen svikter, er det medarbeiderne som tilpasser seg driften. Når belastningen over tid blir for høy, er det langt vanskeligere å få tilsvarende fleksibilitet tilbake i form av reell hvile, forutsigbarhet eller tilpasning av arbeidstid.

Det er avgjørende å skille mellom fleksibilitet som gis frivillig, og fleksibilitet som over tid blir en forventning. Når ekstra innsats normaliseres, uthules både arbeidstidsvernet, tilliten i arbeidslivet og bærekraften i tjenestene. Fleksibilitet kan ikke brukes som et virkemiddel for å tøye arbeidstakerrettigheter ytterligere i en allerede presset arbeidshverdag.

Når arbeidsgiver etterlyser mer fleksibilitet, må det derfor også tydeliggjøres hvilken fleksibilitet arbeidsgiver selv er villig til å vise. For NSF handler dette om tiltak som faktisk monner for ansatte: bedre og mer langsiktig bemanningsplanlegging, reell innflytelse på turnus, tid til restitusjon etter ekstra belastning, god lederstøtte i krevende driftssituasjoner og en forutsigbar heltidskultur.

Et robust sykehus bygges ikke på stadig mer fleksibilitet fra ansatte alene. Det bygges på respekt for kompetanse, forsvarlige rammer og et lokalt partssamarbeid der ansvar, involvering og medvirkning går begge veier. Dette styrkes ved et godt lokalt partssamarbeid. Å overlate dette til sentrale parter kan virke som en fallitterklæring til det gode og viktige arbeidet som nettopp gjøres lokalt mellom hver lokal tillitsvalgt og leder helt opp til HR-sjef, direktør og foretakstillitvalgt. Dette er vårt ansvar, det er vårt sykehus, vi har alle muligheter til å finne gode løsninger.

Norsk Sykepleierforbund ønsker å være en konstruktiv og ansvarlig samarbeidspartner for å løse både dagens og fremtidens utfordringer i Sykehuset Østfold. Men bærekraftige løsninger forutsetter at fleksibilitet er gjensidig og at arbeidsgiver tar sitt ansvar for å legge til rette for en arbeidshverdag som ansatte faktisk kan stå i over tid.