Herold

Altfor mange unge faller i dag fra i videregående opplæring, særlig innen yrkesfag. Dette er et tap både for den enkelte og for samfunnet. Som Høyre-politiker er jeg opptatt av løsninger som gir flere ungdommer mulighet til å fullføre utdanningen sin og finne sin plass i arbeidslivet. Derfor er jeg glad for at fylkestinget i sitt desembermøte ga grønt lys til å vurdere å innføre en mentorordning i videregående skole, etter modell av Seniormentorordningen i Vestfold fylkeskommune.

I vårt fylke står både skolene og næringslivet overfor store utfordringer knyttet til gjennomføring i yrkesfag og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Når fylkestinget nå har åpnet for å vurdere en mentorordning, tar vi et viktig steg i retning av mer praktiske og treffsikre løsninger for våre elever.

Ordningen bygger på en enkel, men svært god idé: å koble lærlinger og elever i yrkesfag med erfarne seniorer som selv har bakgrunn fra samme fagfelt. Mentorene har yrkeserfaring, kjennskap til arbeidslivets krav og forståelse for overgangen mellom skole og jobb. Mange unge har behov for støtte utover det rent faglige – noen å snakke med, få råd av og bli sett av. En mentor kan være avgjørende for motivasjon, mestring og gjennomføring.

Samtidig har vi mange eldre med lang erfaring fra arbeidslivet som ønsker å bidra videre. Å være mentor er for mange en svært meningsfull rolle. Det handler om å se på seg selv som en ressurs også etter at man har gått av med pensjon – ikke bare for samfunnet, men også for egen del. Når vi gir rom for at seniorer kan dele erfaring, samtidig som de selv fortsetter å lære og utvikle seg, skaper vi sterke bånd mellom generasjoner.

Høyre tror på samarbeid mellom generasjoner, på verdien av arbeid og på praktiske løsninger fremfor store systemendringer. En mentorordning som denne er nettopp det: målrettet, kostnadseffektiv og menneskenær.

Å investere i unge mennesker er noe av det klokeste vi kan gjøre – og noen ganger er det erfaringen fra et langt arbeidsliv som skal til for å hjelpe dem i mål.