Herold

Formelle EU-godkjenninger kan ikke erstatte politisk ansvar for lokale konsekvenser.

En uvanlig uttalelse fra det globale farmasi foretaket Janssen PMP som produserer og markedsfører Econea ( tralopyril ) er sendt til Fylkestinget i Finnmark

Fylkestinget har prisverdig samstemt advart mot bruken av det giftige stoffet i åpen sjø.

Det globale farmasikonsernet Janssen PMP, produsent av tralopyril, har sendt en uttalelse til fylkestinget som framstilles som et faglig innspill. Uttalelsen er i realiteten et forsvar for fortsatt bruk av et giftstoff selskapet har direkte økonomisk interesse i.

At en internasjonal kjemikalieprodusent går direkte inn i en politisk prosess i Finnmark, viser alvoret i saken og hvor sterke interesser som står mot kyst- og fjordfiskernes krav.

Om bruk av kobber, sink og tralopyril i Varangerfjorden

Varangerfjorden er et livsgrunnlag for kyst- og fjordfiskere, ikke et utslippsområde for oppdrettsnæringens kjemikalier. Bruken av kobber, sink og biocidet tralopyril (Econea) reiser alvorlige spørsmål om miljøansvar, rettighetsvern og forvaltningens plikter.

Lokale forhold må veie tyngst

Formelle EU-godkjenninger kan ikke erstatte politisk ansvar for lokale konsekvenser. Varangerfjorden har svak vannutskifting og lang oppholdstid for forurensning. Utslipp av metaller og biocider har pågått i flere tiår uten helhetlig vurdering av samlet belastning og økosystemets tåleevne.

Når kyst- og fjordfiskere varsler om risiko for plankton, bunndyr og fisk, bygger dette på lokal kunnskap og lang erfaring. Slike varsler er rettslig relevante og skal tillegges vekt etter naturmangfoldloven, vanndirektivet og miljøinformasjonsloven. Å overse dette er et brudd med føre-var-prinsippet.

Rettigheter kan ikke settes til side

Kyst- og fjordfiskernes rett til å utøve sitt fiske kan ikke underordnes en praksis som gradvis forringer ressursgrunnlaget. Funn av høye konsentrasjoner av tralopyril i bunnsedimentene er alvorlig, uansett forklaring. Når giftstoffer blir liggende i fjorden, rammer det direkte retten til et trygt og fungerende fiskeri.

En kjennelse i Klagenemnda for miljøinformasjon, der Mowi ble pålagt å utlevere omfattende opplysninger om bruk av biocider og drift, avdekket manglende åpenhet i næringen. Dette understreker behovet for tydelig politisk styring og aktiv oppfølging fra forvaltningen.

Handleplikt og avvergingsplikt er utløst

Professor Paul Larsson ved Politihøgskolen har pekt på at ulovligheter i oppdrettsnæringen er omfattende og lenge har vært kjent. Han viser til lakselus, sykdom, dårlig dyrevelferd, forurensning, skade for kyst- og fjord fiskerne og brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Etter hans vurdering har handleplikt og avvergingsplikt for lengst inntrådt for Justisdepartementet, politiet og Økokrim.

Dette gjelder også politiske myndigheter. Når kunnskap om skadevirkninger foreligger, og risikoen bæres lokalt, kan ansvar ikke skyves over på generelle godkjenninger eller næringens egne vurderinger.

Kyst- og fjordfiskernes krav

Vi ber fylkestinget om å:

1. Stanse eller fryse bruken av tralopyril, kobber og sink i Varangerfjorden inntil samlet miljøbelastning er grundig vurdert.
2. Sikre reell medvirkning fra kyst- og fjordfiskere før nye tillatelser gis.
3. Følge opp handleplikt og avvergingsplikt i forvaltningen, inkludert krav til åpenhet og innsyn.

Føre-var er ikke et valg – det er et rettighetskrav. Varangerfjorden tilhører ikke globale kjemikalieprodusenter eller oppdrettsnæringen. Den er et felles livsgrunnlag, og det er fylkestingets ansvar å sikre at kyst- og fjordfiskernes rettigheter veier tyngre enn videre skadelige utslipp.