Herold

Etter USAs angrep på Venezuela og bortføringen av president Nicolás Maduro, har kritikken reist seg mot opposisjonsleder og fredsprisvinner Maria Corina Machado.

I oktober vant den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado Nobels fredspris.

I dag sitter Venezuelas president Nicolás Maduro i varetekt i New York, og mange stiller spørsmål ved hvordan fredsprisutdelingen ser ut i lys av USAs angrep.

Benedicte Bull, en av Norges fremste eksperter på Venezuela, forteller at fredsprisutdelingen til Machado ble særlig kritisert fordi hun har støttet amerikanske operasjoner i Karibia og bruk av amerikansk makt for å bli kvitt Maduro-regimet.

Derfor fikk Machado fredsprisen – se video:

Selv mener Bull at Machados støtte til amerikansk intervensjon er kritikkverdig.

Bull legger til at Machado også har blitt kritisert for sine koblinger til Trump-administrasjonen, og særlig til USAs utenriksminister Marco Rubio.

Professor og Latin-Amerika-ekspert.

USAs angrep på Venezuela har gjort at Machados kritikere både har fått litt rett og litt feil, mener Bull.

– Noen trodde at Machado hadde større innflytelse på amerikanerne enn hun har hatt. Men en amerikansk intervensjon tjener først og fremst USAs interesser, og ikke Venezuelas.

Bull tror at de som virkelig har støttet Machado og som har ventet på en frigjøringsoperasjon, trodde det skjedde da USA angrep Venezuela.

– Men så kommer pressekonferansen hvor Trump sier at USA skal ta kontroll i Venezuela, og at Machado ikke skal spille noen rolle eller bli landets leder.

– Stiller fredsprisen i et dårlig lys

Selv om fredsprisvinneren har vært positiv til USAs intervensjon i Venezuela, tror ikke Bull at selve fredsprisen har bidratt til å legitimere USAs angrep.

– Det var nok var tenkt ut før fredsprisen i det hele tatt var kunngjort. Men fredsprisen vil nok bli husket for å ha skjedd i en oppbygning mot et angrep som har ligget i kortene lenge. Og det at Maria Machado har gjort alt for å sikre amerikansk støtte til intervensjon, stiller fredsprisen i et dårlig lys, sier Bull.

VG har vært i kontakt med pressesjef Erik Aasheim i Nobelkomiteen, som ikke har svart på kritikken.

Bull får støtte av Venezuela-ekspert Vegard Bye. Han har hele tiden vært kritisk til at Nobelkomiteen overså Machados aktive støtte til en amerikansk militær løsning.

– Nå ser vi resultatet av det: En intervensjon som har minimalt med demokrati å gjøre. Dermed blir også hele forestillingen om at hun skal være veien tilbake til demokratiet i Venezuela kraftig svekket. Det svekker også tilliten til fredsprisen, sier han.

Venezuela-ekspert og tidligere forsker ved Chr. Michelsens institutt. Foto: Scanteam

Bye har bakgrunn som statsviter og forsker ved Chr. Michelsens Institutt, og har jobbet i flere tiår med Venezuelas politiske og økonomiske utvikling.

Han gir imidlertid Machado stor honnør for innsatsen under valget i 2024, noe han kaller en bragd. Men han mener at dette ikke veier opp for hennes senere rolle.

– Prisen står seg

Bård Larsen, historiker tilknyttet den liberale tankesmien Civita, har et litt annet syn.

Han mener at Machado fikk prisen for sin kamp mot diktaturet, og at dette står seg uavhengig av USAs handlinger.

Historiker tilknyttet Civita

– Bortføringen av Maduro er ene og alene Trump-administrasjonens ansvar, skriver han.

– Kastet Macahdo under bussen

Larsen tror ikke at utdelingen av fredsprisen til Machado har bidratt til å legitimere USAs intervensjon.

– Bortføringen av Maduro har åpenbart vært planlagt i lang tid, før Nobelprisen. Legg også merke til at Trump ikke nevner demokrati eller menneskerettigheter med et ord. Det ser jo ut til at han kaster Machado og opposisjonen under bussen, påpeker han.

Heller ikke Venezuela-ekspert Vegard Bye tror at fredsprisen har vært direkte avgjørende for det siste døgnets hendelser.

– Men for USA – og for Trump – skilles det lite mellom Nobelprisen og norske myndigheter.

– Det kan ha blitt oppfattet slik at Norge har gitt fredsprisen til en av hans nære allierte, som har vært med på å forberede en militær aksjon i Venezuela. Dermed blir det i hvert fall et argument for å ikke la seg plage av internasjonale reaksjoner, sier han.

– Jeg tror fredsprisen kan ha vært et lite element i å forsikre Trump om at han kunne gjøre som han ville i Venezuela uten at det fikk store konsekvenser.

Blandede meninger og sterke reaksjoner

Mens noen brenner det amerikanske flagget i gatene og støtter Maduro-regimet, feirer andre i glede over at han er borte.

Det kan tyde på uenigheter i den venezuleanse befolkningen, men Bull mener man skal være forsiktig med å ta hva folk gjør i gatene som noe tegn.

– Noen brenner flagg for å tilfredsstille myndighetene, mens andre er avventende. Valget i 2024 viste jo at det er en overveldende støtte til endring, sier hun.

I tillegg tror Bull at mange er redde for å uttrykke noe som helst.

Les også