Herold

Hvorfor i all verden opprettet man et stort utvalg for å utrede om vi skal bygge kjernekraft?

Det består av hele 12 personer, inklusive lederen Kristin Halvorsen, tidligere leder for SV. Halvorsen ble utnevnt av energiminister Terje Aasland som åpenbart foretrekker havvind, og utvalget skal levere rapport innen 1. april.

Ring Halvorsen

Dette kjernekraftutvalget skal reise rundt og samle informasjon om kjernekraft. Det vil ikke overraske om man ender opp med en konklusjon om at kjernekraft, det trenger ikke Norge. Og dette skal man utrede til tross for at både ny og gammel teknologi er meget godt kjent, sikkerhet og miljø, effektivitet, kostnader, etc.

Første gangen det ble produsert elektrisitet ved hjelp av en atomreaktor var i 1951, faktisk det samme året som den første norske testreaktoren ble bygd på Kjeller. Reaktor nr. 2 i Norge var ferdigstilt i Halden i 1958.

Det finnes per i dag ca. 450 kjernekraftverk fordel på 30 land. Hvor mange ulykker har det vært, hvor mange dødsfall har det vært, f.eks. sammenliknet med oljevirksomheten? Så skal Norge utrede som om dette ikke var gjort før. TK kan kanskje ringe til Halvorsen og spørre om hva de egentlig ønsker å finne ut som ikke allerede er kjent. Utgangspunktet er dessuten et økende behov for strøm ut fra all den elektrifisering og datasentre man vil bygge.

Ander personer

Norske politikere vedtok for noen år siden at de to testreaktorene skulle stenges ned, åpenbart inspirert av Angela Merkel i Tyskland. Det landet hadde Europas beste system for produksjon av strøm, men har nå, etter å ha stengt ned sine kjernekraftverk og investert 5.000 milliarder kroner i fornybar energi, økt produksjonen med 5 prosent og har dyr og ustabil strøm som resultat.

Man har etablert en komité hvor de fleste samfunnsområder er representert, som om man starter helt på scratch. Leder for denne komiteen er en person som tidligere har uttalt seg negativt om kjernekraft. Hvordan kan man da vente å få en objektiv konklusjon?

Hvorfor er ikke de mest framtredende personen innen arbeidet med kjernekraft i dag tatt med, som f.eks. professor ved NTNU PhD Jan Emblemsvåg, PhD i kjerne og energifysikk Sunniva Rose, adm.dir. og styremedlem i Norsk Kjernekraft AS, Jonny Hesthammer som bl.a. er i dialog med Aure/Tjeldbergodden, og professor i energiomforming NTNU PhD Jonas Nøland.

Thorium

Det som også burde vært med i betraktningen er at Norge sitter på en stor forekomst av Thorium på Fensfeltet på Ulefoss i Telemark. Det er nå helt sentralt å finne ut hvordan man kan nyttiggjøre seg denne ressursen.

For ca. 20 år siden var det et stort oppslag i en avis om at energimengden i Thoriumet som finnes i dette feltet tilsvarer flere ganger Norges oljereserver. Men det er ikke lett tilgjengelig og krever derfor mye forsking. Har politikerne bremset dette for å fokusere på oljeinntekter?

Kjernekraft er godt kjent og i mange tilfeller hyllevare slik at man bare kan starte og bygge med en gang, ikke utrede i årevis. Et lite kraftverk på f.eks. 300 MW som pilot ville gitt nyttig erfaring. Etter at anlegget er nedbetalt, snakker vi om produksjonspris på 25 øre/kWh i 100 år. Da snakker man om fem år til ferdigstillelse i stedet for 15 år.

Naturinngrep

Det er også verdt å merke seg at da oljefondet i sin tid ble opprettet, var målet at avkastningen skulle brukes til infrastruktur og kunnskap og utvikling. Det innebærer at å bruke av denne avkastningen til å finansiere små, modulære kjernekraftanlegg flere steder i landet passer perfekt til dette formålet.

Da slipper vi høye priser på kraft og nett for befolkningen. Man kan da ta høyde for at kraftverkene skal beskyttes mot angrep, noe som er mer aktuelt i disse tider. Det vil også redusere behovet for store investeringer og naturinngrep til overføringslinjer.

Dette er av den typen halvsannheter som vindkraftbransjen er spesialister på

Å fornye dagens vindkraft på Smøla med 20-40 oppgraderte turbinar er eit godt fyrste steg

Kjernekraft kan gjøre Kristiansund selvforsynt med strøm!