Herold

I vinterens kalde omfavnelse er det plass til varme minner og nye, ennå uskrevne historier ...

Endeløs tilbakekomst

Nordlig regnbue vignett

Det er den flyktige, unnvikende skjønnheten som du ikke så mye ser som du føler og legger merke til når du ser det siste bladet falle fra et bjørketre. Eller hvordan noen få små røde epler henger igjen på treets grener, allerede dekket av et nettverk av sprekker fra den første frosten.

Jeg elsker november nettopp for dens omtanke, mangel på styr og dens stille karakter, som formidler skjult styrke og tro på noe bedre.

Wabi-sabi er en japansk estetikk og filosofi basert på aksept av ufullkommenhet, forgjengelighet og tingenes forgjengelighet. Den finner skjønnhet i enkelhet, asymmetri, spor av tid og den naturlige aldringen av objekter, og avviser idealer om perfeksjon og symmetri.

Den varme pusten fra året som går henger igjen i påvente av magien som følger med vinterkulden.

Snøen flagrer stille gjennom luften, faller til bakken i myke flak og skaper en ufattelig atmosfære av fred og ro. Skritt på nysnøen ledsages av en knasende lyd, som gir hver bevegelse en spesiell betydning, som om naturen selv nynnet en melodi.

I vinterens kalde omfavnelse er det plass til varme minner og nye, ennå uskrevne historier ...

Jeg kjenner et par, til og med mer enn ett, hvis partnere, gjennom hele sitt lange liv, vekselvis kommer sammen og deretter går fra hverandre, og når de går fra hverandre, sier de: «Nå er det definitivt for alltid!» og så kommer de sammen igjen og sier: «Nå er det definitivt for alltid!» Jeg ser på dem og lurer på: er oppførselen deres knyttet til begrepene «skjebne» og «destinasjon», som er uangripelige, eller er de rett og slett to nevrotikere som kjeder seg alene og med andre mennesker, og er uutholdelige sammen?

Du må innrømme, det er vakkert: folk bryr seg så dypt om hverandre at de ikke slipper taket i tråden som binder dem sammen hele livet. Hvis du tror på teorien om to halvdeler, fungerer den perfekt for de som stadig vender tilbake. Men for et ork!

Og så er det de som gifter seg! De gifter seg med de samme kvinnene. Tre, til og med fire ganger i livet. Dette er sannsynligvis de som fester sammen, ferieelskerne. Å bli sammen med en eks igjen – er ikke det en god grunn til å arrangere en ny fest?

På den annen side, som mamma sier, livet er langt. Kanskje det ikke er så lett for de fleste av oss å avgjøre noe én gang for alle, pluss at vi stadig vokser fra hverandre, forandrer oss og tilpasser oss nye omstendigheter. Og bare de som klarer å vokse sammen, i samme retning, lever lykkelig alle sine dager. Det er så få av dem igjen, men jeg tror de finnes!