Herold

Som arkitektstudent og fredrikstadkæll gjør det vondt å bevitne den pågående byutviklingen i Fredrikstad.

I løpet av studiet lærer man om hva som skaper både gode og dårlige fysiske omgivelser. Jeg er dessverre redd for at man i dag lager det siste i Fredrikstad.

I fortetningen og byutviklingens navn blir det satt opp tolv etasjer høye tårn. Bak ligger en strategi og plan som er blottet for omtanke for mennesket, kvalitet og estetikk.

Utenbys fra kan det virke som det er mangel på visjon og ambisjon for fremtiden til byen vår.

bio Tor Kvisgaard

Fredrikstad har utrolig mye å by på, i krysningspunktet mellom skjærgård, Glomma, skog og mark. Vi har en rik historie med vakre bygg og bydeler med vakker arkitektur.

Min generasjon er håpefull når det kommer til byens fremtid, de fleste i min omgangskrets ser for seg å flytte tilbake på et senere stadium i livet.

Når man er utenbys og forteller hvor man er fra, får man ofte høre hvor fint Fredrikstad er. Vi har også vært vitne til det store løftet sentrum har gjennomgått de siste tiåret. Da syntes jeg det er begredelig at vi utsmykker vår nyeste bydel med monstrøse kolosser med enorme fotavtrykk.

tor 1

Med nedleggelsen av FMV på Kråkerøy har man tilgjengeliggjort store sentrumsnære tomter. Det ligger en enorm mulighet til å videreføre den gode, trivelige og menneskevennlige byen på Kråkerøysiden av gangbrua.

Motsetningen til dette oppføres i skrivende stund. Mange av disse nye byggene har fellestrekk med mye av det man kan se i NRK-serien Stygt? Er dette virkelig godt nok for Fredrikstad?

Det vi nå sitter igjen med er tolv etasjers tårn som kaster skygge over sine mer nøkterne omgivelser. En slik typologi og misforhold til stedet har lite med god byutvikling å gjøre, møtet mellom koloss og bygulvet er i stor grad formet etter bilens behov.

Fra bysiden fremstår Værstetorvet som en mørk vegg, med et areal og volum som mangler sidestykke i byen vår.

Tvers over gata bygges «Tårnene på Værste». Tårnene, som blir nærmeste nabo til historiske Slippen og Båthusteatret, vil få et lignende avtrykk i høyde og volum.

Bunnsolid år for byutviklerne på Værste: – Vi har tatt betydelig risiko

Byens viktigste handelssenter (og sentrums eneste vinmonopol) er flyttet vekk fra det mest sentrale trafikk- og kollektivknutepunktet, dette fremstår utrolig bakvendt.

Store mengderbiltrafikk tar seg gjennom sentrum og over to allerede belastede bruer med tilknyttede småveier. Samtidig blir det mindre attraktivt å reise kollektivt når man må ta seg helt til Kråkerøy fra bussterminalen for å gjøre ærend.

Ideen om at sentrum flytter seg til Kråkerøysiden av elva er ikke berettiget. Togstasjon og annen infrastruktur bidro til at sentrum flyttet seg fra østsiden til vestsiden. De samme faktorene ligger til grunn i dag, så lenge toglinjene og riksvei 110 ligger på bysiden av elva burde sentrum også ligge her.

ille.bra-podden oppsummerer 2025: – Sentrum er i ferd med å flytte seg

Man burde sikte på gamle FMV som en forlengelse av sentrum, og i prosessen ikke forringe eller bygge ned sentrumet vi allerede har.

Arkitekturopprørethar skapt mye blest og ståhei. Selv deler jeg ikke deres svar på at alt nytt må være klassisk, men jeg er helt enig i problemet de belyser. Kolossene på Kråkerøy er nettopp et slikt problem.

Man kunne sett for seg en oppdeling av bygningsmassen mindre kvartaler. Ikke mer enn fem-seks etasjer. En slik høydebegrensning ville gitt mer lys på bakkeplan og grobunn for grønne intime bakgårder.

Mindre kvartaler ville gitt flere bygg. Dette ville resultert i større variasjon i områdets estetiske profil ved at flere forskjellige arkitekter kunne fått muligheten til å sette sitt preg på bydelen.

rulle tor

Gode byrom kjennetegnes av mindre kvartaler, oppbrutte volum og variasjon i romlighet. Intime rom skaper trygghet, som gir grunnlag for gode møteplasser.

Dette er for øvrig tanker som også beskrives i Kommuneplanens arealdel 2023-2035, vedtatt av bystyret i 2023 (side 31 og 32). Så dette burde i grunnen ikke være ny kost for våre folkevalgte.

Det kunne vært en idé å se til de plassene i Fredrikstad som er mest populære, for eksempel Gamlebyen eller Nygaardsplassen. Hva er det som gjør disse stedene til gode byrom?

Kanskje ville en slik tilnærming til byutviklingen gitt litt mindre i kassa til Værste AS, men det ville gitt ufattelig mye mer igjen til befolkningen.

I bunn og grunn mener jeg det handler om selvrespekt. Vi som innbyggere må ha respekt nok for oss selv og egen by. Vi må tørre å ha store forventninger til fremtidig utvikling, stille høye krav og være skeptiske til det som blir lagt frem.

Detteer en holdning som må videreføres gjennom de folkevalgte, de må sette foten ned og si at den pågående byutviklingen rett og slett ikke er god nok.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72509

Sammen med fagfolk er politikerne nødt til å danne en sterk motpol til de enorme markedskreftene som alltid vil sikte mot høyest mulig utnyttelse og profitt. Vi må heller sikte mot gode byrommene, arenaer der vi som innbyggere kan møtes og ha det godt.

Når man nå ser hvilke planer som foreligger for FMV vest burde man lære av nettopp Værstetorvet. Igjen ser det ut til at man legger til rette for en altfor høy utnyttelse med altfor mange etasjer.

Det er på tide at både innbyggere og politikere begynner å stille kritiske spørsmål til forelagte planer.

All utvikling er ikke god utvikling. Hvordan er det vi egentlig vil forme fremtidens Fredrikstad?

Værstetorvet står ferdig som én av snart flere kolosser på Kråkerøy. Den står som et symbol på en politisk tendens til å føye seg etter profittmaksimerende krefter. Et symbol som kaster skygge over byen vår.

En ting er sikkert. De gode byrom og den gode byutvikling ligger ikke i denne skyggen.