Herold

Det er surt og kaldt ute. Inne varmer ikoniske Buena Vista Social Club mer enn noen gang.

På slutten av det forrige årtusenet skjedde det noe helt spesielt sett med musikalske øyne og hørt med tilsvarende ører. På initiativ fra den engelske verdensmusikk-produsenten Nick Gold tok den amerikanske gitaristen Ry Cooder turen til Cuba for å spille inn musikk der musikere fra Mali i Afrika skulle møte cubanske kolleger. Slik skulle det ikke gå fordi de afrikanske musikerne ikke fikk visa til Cuba. Planene blei gjort om og det blei bestemt at Gold/Cooder skulle spille inn cubansk son-inpirert musikk med lokale helter.

Det skulle ta tre dager med organisering for å finne frem til musikere som kanskje kunne passe inn og de møttes i et studio i Havana som ikke hadde blitt oppdatert siden 50-tallet.

Seks dager

I løpet av seks dager i EGREM-studioet var albumet spilt inn og et eventyr av voldsomt omfang, som absolutt ingen kunne se eller høre for seg, var i gang.

Det ene fulgte det andre og da Cooder skulle tilbake til Cuba for å gjøre opptak til et nytt album, så blei hans gode venn den tyske filmskaperen Wim Wenders med. I 1999 laga han dokumentarfilmen som også fikk navnet Buena Vista Social Club.

Musikerne, som i stor grad hadde hatt sin storhetsperiode på 40- og 50-tallet, stortrivdes åpenbart med å komme sammen igjen og hadde på ingen måte glemt gamle kunstner sjøl om de blant annet hadde livnært seg som skopussere på gatene i Havana.

La verden for sine føtter

Plata og filmen førte til at truppen med Ibrahim Ferrer, Omara Portuondo og Compay Segundo i spissen noe så voldsomt fikk oppleve en ny vår. De blei enkelt og greit verdensstjerner og turnerte over alt og spilte på de største scenene og på de største festivalene kloden rundt. Ingen som opplevde dem, jeg var så heldig å være en av dem, kommer noen gang til å glemme det.

Jubileum

I forbindelse med fenomenets 25-års jubileum blei denne praktutgava av plata gitt ut på nytt. Det betyr at den har blitt liggende til marinering ei god stund i heimen og venta på ei passende anledning til å komme opp til overflata.

Siden dette er totalt tidløs musikk så har den på ingen måte tatt skade av det. Det var flott da det blei spilt inn, så lenge truppen eksisterte og er det fortsatt.

Disse kalde og for fort mørke januardagene har passa utmerket til å stifte bekjentskap med samlinga som består av to vinyler og to cder som er remastra, samt en rekke alternative opptak fra den originale opptakssessionen som aldri har vært utgitt før. Ei herlig 40 siders bok med masse flott og interessant stoff samt nydelige bilder er også med å gjøre dette til ei høytidsstund som kommer til å bli plukka frem igjen når det blir mørkt og kaldt.

Tor