Herold

13. *november *kunne vi lese at Utdanningsdirektoratet fjerner resultatene fra nasjonale prøver over en seksårsperiode på grunn av feil i analyseverktøyet. En feil som innebar at elevenes utvikling ble rapportert svakere enn hva den faktisk var.

I utgangspunktet skulle vi tro at dette var dypt problematisk. Tusenvis av norske elever må hvert år gjennomgå nasjonale prøver, med den begrunnelse at det skal hjelpe lærerne med å kjenne sine elever bedre slik at de kan tilpasse deres opplæring. Heldigvis kunne vi lese i Utdanningsdirektoratets egen pressemelding at det ikke var så krise, da de selv skriver at «Lærerne baserer ikke oppfølgingen kun på antall poeng eller mestringsnivå, men på en helhetlig vurdering av elevens ferdigheter».

Med andre ord: Lærerne kjenner sine elever bedre enn hva resultatet på en kartleggingsprøve forteller dem.

Likevel insisteres det på at lærere i den norske skolen regelmessig skal gjennomføre kartleggingsprøver, ikke bare nasjonale, men også lokale. Det kartlegges om læring, om mestring, om trivsel, om mobbing, og ovennevnte nasjonale prøver fungerer først og fremst fortsatt som et nasjonalt skolerangeringsverktøy.

Samtidig som lærerne blir pålagt å utføre alle disse kartleggingene, vet vi at lærere opplever at de må bruk mer og mer tid til administrative oppgaver, og mindre og mindre tid til planlegging og gjennomføring av undervisning. Foreldre og elever med ulike behov vil være der uansett, men hvis skoleeier faktisk ønsker å støtte og frigjøre tid til sine lærere er dette en lavt hengende råtten frukt de kunne ha plukket vekk for lenge siden.

Kutt ut alle former for kartleggingsprøver som omfatter hele skoleklasser. Lærerne bruker hundrevis av timer sammen med sin klasse, og den nærheten og kunnskapen de får om hvert barn i hverdagen gir dem mer kunnskap enn én time med kartleggingsprøve én gang i halvåret sier dem.

Jeg vet ikke hvor mange ganger lærere har fortalt meg om resultater på gjennomførte kartleggingsprøver som de ikke bryr seg om, fordi at «jeg vet jo hva eleven *egentlig *kan, og dette ga meg ikke noe nytt».

Heller enn at lærerne må bruke for- og etterarbeid på å dokumentere hvilke elever som strever med lesingen, så kan de bruke tiden på å forberede og gjennomføre god undervisning som sprer leseglede. Heller enn å kartlegge skole- og klassemiljø så kan lærerne få tid i fellesskap til å gjennomføre aktiviteter som bygger samhold og trivsel i og på tvers av klasser.

Når utdanningsdirektoratet selv nå sier at lærerne baserer sin oppfølging på en helhetlig vurdering av eleven, så bør skoleeier gjøre sitt for å tilrettelegge for en helhetlig skolehverdag, hvor lærerne får tid og tillit til å se og møte eleven som et helt menneske, og ikke bare som tall og grafer på nok en kartleggingsprøve.