Herold

Vi kommer aldri til å få billig strøm ved å bygge sol- og vindkraft, hevder NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland fra Hønefoss i ny bok.

(Nettavisen): Det er ikke mange som kan skrive «avsatte rektor ved Norges største universitet» på CV-en, men nettopp det kan Jonas Kristiansen Nøland gjøre.

Kort tid senere ble han forfremmet til strøm-professor ved NTNU.

Og nå har han skrevet ny bok sammen med kona Sara. Resultatet er nærmest en «For Dummies»-bok om energi og strøm.

Den prøver på to ting: Først forklare hvorfor vi fikk en strømkrise, og så hvorfor du ikke vil få billigere strøm av at det bygges mer billig strømproduksjon i form av sol og vind.

«Når selv statsministre og toppledere bygger politikk på en slik tanke, ser jeg behovet for å utfordre den skikkelig», skriver han i den nye boka «Energikrisen og løsningen på den».

Jonas (35) fra Hønefoss forsker på kjernekraft: – Ringerike er et aktuelt sted

Vi har skapt vår egen energikrise

Både Tyskland og England har allerede gjort dette i stor skala: Stabil kull- og kjernekraft er byttet ut med sol og vind. Resultatet har blitt høyerestrømpriser.

– Energikrisen er skapt av oss selv, fordi vi har hatt feil fortelling om energisystemet. Den samme strategien som har gitt Europa 2–3 ganger dyrere energi enn USA og Kina, vil ikke kunne føre oss tilbake til det lovede land. Det vil ikke skje, sier Nøland til Nettavisen.

– Det er lett å tenke at om vi bare prøver de samme tingene litt hardere, så vil vi plutselig lykkes. Men erfaringen tilsier det motsatte: Vi lurer oss selv. Vi må endre kurs, slår han fast.

Jonas' vei mot doktorgraden startet på Hønefoss videregående

To grunnleggende problemer

Krigen i Ukraina som førte til ekstreme gasspriser har fått mye av skylden for strømkrisen i Europa, men dette er ikke lenger en gyldig forklaring: Gassprisen er tilbake på normale nivåer.

Det må være noe annet som gjør at strømprisen i 2025 var omtrent den samme som i 2021 – det første året av strømkrisen.

Ifølge professoren er det to årsaker til at Europa har dyr strøm: Mangel på stabilproduksjon, og måten selve strømmarkedet er laget på.

Strømprisene varierer mye fordi prisen alltid bestemmes av den dyrestestrømkilden som er nødvendig til enhver tid.

Noen kraftverk selger strøm uansett hvor lav prisen er, mens andre skrur bare på hvis de får en veldig høy pris. Det er slik strømsystemet styres.

Kan man få nok strøm fra kraftverk som gir bort strømmen gratis, blir det gratis strøm. Trenger man bare litt ekstra, bestemmes prisen av det siste kraftverket som må hjelpe til.

– Sol og vind kan kutte strømprisene siden de selger strømmen uansett pris. Det er derfor vi i perioder har gratis strøm eller til og med negative priser, sier han.

Teorien har derfor vært at hvis man bygger nok sol og vind, som presser ut dyr strømproduksjon, så vil prisene bli lave.

– Men hvis dette skjer i for mange timer, så taper de penger. Disse kraftkildene er derfor helt avhengig av at dyr gass skal bestemme prisen for at de skal tjene penger – eller så må de ha subsidier, sier Nøland.

–Vi skal kvitte oss med gass, men vi har bygget oss et system som er avhengig av gass, påpeker han.

Billig strøm gir ikke lav strømpris

I tillegg kommer problemet med at sol og vind ikke produserer hele tiden.

– Strøm er ferskvare. Det er veldig viktig å forstå. Hvis du ikke forstår det, så …, sier NTNU-professoren uten å fullføre setningen.

Nettopp derfor bruker han nesten en tredel av boka si på å forklare hva energi og strøm faktisk er.

– Løsningene blir veldig fort feil hvis du behandler strøm som en lagervare, sier han.

Han drar frem en analogi:

– Noen har en idé om at solkraft er så billig at alt annet vil gå konkurs, men da glemmer man egenskapenetil den strømmen som produseres, sier strøm-professoren oppgitt.

– Ifølge den logikken vil den billigste transportmuligheten mellom Oslo og Nesodden være å sette opp en seilbåt: Det er mye billigere enn en båt med dieselmotor. Men da glemmer man at den dagen det ikke er nok vind, så må du leie inn masse dyre alternativer for å frakte folk over fjorden, sier Nøland.

Det samme gjelder strømnettet: Hvis det ikke skal bli strømbrudd, må noe stå klar til å ta over når vind og sol svikter.

Dette er løsninger som skal stå ubrukt mesteparten av tiden, og må tjene inn alle sine kostnader i når det er behov. Da må prisen settes høyt når det først brukes.

I Norge har vi vannkraft, men vi nærmer oss allerede grensen for hvor mye sol og vind det kan balansere. Derfor brukes det nå milliarder på å oppgradere vannkraftverk, uten at vi får mer strøm totalt.

Og jo mer strømproduksjon som er væravhengig, jo større kostnader blir det med å ha et system stående klart for å ta over når det er mørkt og vindstille.

Det er kostnader du i stor grad må betale på en annen måte: Gjennom stadig dyrere nettleie.

Nettopp derfor er hans nyeste forskningsbidrag en rapport til FN, som handler nettopp om å beregne den totalestrømkostnaden for samfunnet, ikke bare hvor mye det koster å bygge et kraftverk.

Den viser at selve kraftverkene er en ganske liten del av den totale strømkostnaden.

Utregningene går stikk i stikk med en ny rapport fra vindkraftbransjen.

Strømmarkedet er ikke laget for oppgaven

Ifølge Nøland er det noe galt med hele fundamentet for strømmarkedet. I Europa er det bygget på teorien om kapitalismens fullkomne konkurranse, selv om politikerne styrer nær sagt alle deler av systemet.

– Strømmarkedet ble laget for å optimalisere et system var ferdig utviklet: Det var laget for et system som ikke utvides, og som ikke er er i en omstilling, sier Nøland.

Til den jobben fungerte markedet godt. Men så kom det grønne skiftet:

– Nå skal vi bruke det samme markedet til å nettopp ekspandere, sier han.

I boka forklarer han blant annet hvordan man dermed har endt opp med å subsidiere både forbruk og ny kraftproduksjon.

Har snudd logikken på hodet

Samtidig har vi sørget for at det er samfunnet som skal tilpasse seg strømsystemet – ikke motsatt.

– Kraftutbyggingen i Norge ble ikke gjort for kraftbransjens skyld: Det ble gjort for at samfunnet og industrien som skulle bygges opp. Produksjonen var premisset for hele samfunnsutviklingen.

– I dag er det snudd på hodet: Industrien må hjelpe til å balansere systemet, sier han.

For at ny industri nå skal få tilgang til strøm, kreves det at de må kutte produksjonen hvis strømnettethar behov for det.

– Det er jo ironisk at USA, som er et veldig kapitalistisk land, har et ikke-kapitalistisk syn på strøm: Store deler av USA har regulerte priser, der en nærmest ser på strøm som en type oksygen for økonomien: En kan kjøpe en kWh for én krone, og få 100–1000 kroner i verdiskapning tilbake.

– I Europa er profittmarginen på strøm veldig, veldig høy. Det er jo digg for kraftbransjen. Men det er litt som å sitte med flagget til topps på et synkende skip, sier han, og viser til industridøden, spesielt i Tyskland.

Vil utrede om kjernekraft kan passe i Ringerike: – Det er viktig at vi er på ballen

Kun to løsninger å velge mellom

Etter å ha gått gjennom alle problemene vi står overfor, enten det er klimaomstilling, AI-eksplosjonen, energisikkerhet, selvforsyning eller strømnett, forsøker NTNU-professoren å se på hva som kan løse problemet.

Han konkluderer med at Norge reelt bare har to alternativer til å dekke fremtidens energibehov: Havvind eller kjernekraft.

Potensialet i andre energiformer er for lite, eller ulempene for store.

Begge deler er dyrt og tar lang tid. I Norge er det dessuten bare flytendehavvind som kan dekke et stort behov. Det er en umulig løsning uten at prisene reduseres kraftig..

Han vil ikke utrope noen vinner, men argumenterer for å åpne opp konkurransen - fremfor å satse på én hest.

«Gi ganske like rammevilkår eller risikoavlastning. Se hvem som er mest produktive, hvem som lykkes best. Kanskje begge kan holde på side om side?», skriver han i boka.

Han lar det derimot skinne gjennom at han har veldig sansen for den stabiliteten kjernekraft kan tilby, som selve strømnettet har stor nytte av.

Haren og skilpadden

Det største argumentet mot kjernekraft, nemlig at det tar lang tid, har NTNU-professoren derimot liten forståelse for:

I boka beskriver han hvordan Norge allerede betaler prisen for å tenke kortsiktig:

«I 2008 sto Norge ved et energipolitisk veiskille. Noen foreslo å utrede kjernekraft, andre sa nei. Daværende olje- og energiminister Åslaug Haga slo fast at Norge skulle satse på fornybar energi. «Fordelen ved å satse på fornybar energi er at det ligger nærmere i tid», sa hun. Kjernekraft tok for lang tid. Norge satset på vindkraft på land.

Samme år sto De forente arabiske emirater (UAE) overfor det samme valget. De så på prognosene for befolkningsvekst, strømforbruk og klimamål og kom til motsatt konklusjon: Nettopp fordi kjernekraft tar tid, må vi starte nå. De begynte helt uten erfaring med kjernekraft, men hentet kompetanse fra utlandet. [ …] I 2024, seksten år etter vedtaket, har UAE 40 ekstra TWh med strøm, mens Norge har 15 TWh ekstra strøm fra vindkraften.»

– Spørsmålet er om vi skal satse på haren eller skilpadden. Hvis man har et perspektiv på fire år, så vinner haren uansett. Men når distansen er lang og utholdenhet kreves, er det skilpadden som vinner, avslutter Nøland.