Herold

Etter et oppløftende oppgjør med Arbeiderpartiet om strømprisene av Arne Reginiussen før jul, faller Amedia med Skjalg Fjellheim tilbake til rollen som sentralmaktens ukritiske mikrofonstativ i nord.

I sin omtale av sametingspresidentens nyttårstale tar Skjalg Fjellheim av som en forsinket nyttårsrakett på årets andre dag, og kommer stygt ut av kurs etter det innledende godsnakket. Han lander for såvidt trygt i EDL-leiren, men vårt anliggende er ikke dette evige grumset i denne omgang. For det er som vanlig lemfeldig omgang med fakta rundt 420 kV-linjen fra Skaidi til Varangerbotn som ligger Motvind nærmest.

Likevel må det være lov å reagere på at Fjellheim legger hele ansvaret for forsoning på samene, mens bøllene fra Løvebakken, som har danset så lett på tå over den ene vidda etter den andre med vindturbinene og monstermastene sine, går fri.

Offerrollen bygger ingen fremtid for Finnmark

Skjalg Fjellheim,som nylig ble ansatt som politisk redaktør for Amedia-avisene i Finnmark:

«Hvordan Ap-regjeringens kraftløft for Finnmark skal kunne skje uten at nasjonalstaten utfordrer reindriften tydeligere, er nesten umulig å forestille seg.»

Her kan utenforstående lett få inntrykk av at det har vært mangel på utfordringer for reindriften og i samme slengen også resten av befolkningen som vil spare siste rest av inngrepsfri natur og villmark for unødvendig store inngrep. Var ikke utfordringen rundt for eksempel utbyggingen av Altavassdraget tydelig nok fra nasjonalstatens side?

Finnmarksnaturener pr i dag oppstykket av 26 vannkraftverk, 5 vindkraftverk, byer og tettsteder, over 4.000 kilometer med offentlige veier, åpne barmarksløyper og 6.000 kilometer med åpne snøscooterløyper. Det er og har vært mineralutvinning i Sør-Varanger, Tana, Kautokeino, Alta, Hammerfest, Loppa, Lebesby, Porsanger og Hasvik. I tillegg kommer oppdrettsanleggene i sjøen, for ikke å snakke om kvoteranet som har radbrukket naturbasert industri langs kysten. Her snakker vi virkelig om å hindre utvikling av landsdelen, og slik kunne vi fortsatt fylke for fylke, men stanser her da de fleste nok har tatt poenget.

Pr i dag pressesdet på for enda flere vindkraftverk og 420 kV-linjer i det norske landskapet som alt har tapt nesten 90 prosent av sin opprinnelige villmark. Vi har Fosen-dommen der samiske interesser vant i Høyesterett uten at dette så langt har fått praktiske konsekvenser for det ugyldige vedtaket om tillatelse til utbygging av vindkraft. I Fjellheims verden er det likevel en uting at:

«…Muotka og partiet Norske Samers Riksforbund i praktisk hverdag, gjerne søker til rettssalene, til konfrontasjon, og til demonstrasjonene.»

Fjellheim ansvarliggjør også samene for manglene tilflytting og bosetting. Men nå er det en gang slik at det foreligger mye forskning om bosettings­mønstre, til- og fraflytting og regional utvikling i Nord-Norge, som viser at hovedårsaken til fraflytting i Finnmark (og Nord-Norge generelt) ikke primært er mangel på næringslivet i seg selv, men det sosiale og kulturelle tyngdepunktet som de store byene sør i landet representerer.

Nytt strømforslag er en sikker vei til avfolking av Finnmark

Professor emeritus Nils Aarsætherved UIT har uttalt at «storbykulturen fester grepet om menneskene, derfor taper Nord-Norge», og at folk i større grad søker de tilbudene, mulighetene og livsstilen som finnes i byene i sør, selv om næringslivet i nord kan gå bra. Det er med andre ord den sterke tiltrekningen til byer og storbyliv, særlig for unge, som er en viktig forklaring på at mange flytter bort fra Finnmark – ikke nødvendigvis fordi det ikke finnes arbeidsplasser der, men fordi sosiale, kulturelle og identitetsmessige faktorer trekker folk mot sentrale områder. At det er krevende å utvikle et attraktivt lokaltilbud og identitet som kan konkurrere med byene, er forhold som anses å ha stor betydning for om folk blir værende eller velger å flytte sørover.

Det finnes heller ikkeet snev av dokumentasjon eller sannhet i Fjellheim sin antydning om at manglende bygging av 420 kV-linje til Øst- Finnmark gjør at folk ikke ser for seg mulighet til en positiv samfunnsutvikling. Det foreligger solide utredninger og planer for hvordan befolkningen i Øst- Finnmark vil ha tilstrekkelige og stabile strømleveranser til å sikre utvikling.

Nettutviklingen tar for lang tid

NSR sier nei - Øst-Finnmark betaler prisen

Da er vi inne på vårt særlige anliggende i Fjellheims innlegg, 420 kV-linjen fra Skaidi til Varangerbotn. Vi har i en rekke innlegg dokumentert med Statnett og NVE som kilder at Øst-Finnmark, utenom vindkraftverkene i Båtsfjord og Berlevåg, ikke er avhengig av 420 kV-linje til Varangerbotn, men vil klare seg mer enn godt nok med oppgradering av de eksisterende doble 132 kV-linjene. Men Skjalg Fjellheim tyr likevel til den samme løgnen som diverse ordførere, kraftlag og Finnmark fylkesting i en nylig uttalelse når han fastslår død og fordervelse over Øst-Finnmark hvis ikke 420 kV-linjen til Varangerbotn blir realisert.

Etter et oppløftende oppgjørmed Arbeiderpartiet om strømprisene av Arne Reginiussen før jul, faller Amedia med Skjalg Fjellheim tilbake til rollen som sentralmaktens ukritiske mikrofonstativ i nord. Vel så ille er det at Fjellheim fortsetter der han slapp som kommentator og politisk redaktør i Nordlys med en retorikk som bidrar til splittelse, strid og hat mellom folkegrupper i nord.