Herold

*Den 2.–3. desember *avholder NTE eiermøte i Namsos. I media på Innherred har det med god grunn vært oppmerksomhet omkring det kommunale eierskapet i NTE det siste året. Som en av Levanger kommunes sine to politisk valgte representanter til eiermøtene i NTE har jeg fram til nå unnlatt å kommentere det som har vært skrevet om NTE og det kommunale eierskapet.

Det kommunale eierskapet i NTE er en konstruksjon som oppsto etter at fylkene Nord og Sør-Trøndelag ble sammenslått. Tidligere var NTE eid av Nord-Trøndelag fylke, og eierskapet i NTE og utbyttet derfra er en av årsakene til at vi hadde mange og gode videregående skoler i det gamle fylket vårt – nå ser jo denne skolestrukturen ut til å forvitrer og forsvinner med i det SP/H/Frp og MDG styrte Trøndelag.

*Prosessen fram *til dagens eierskapsmodell var smertefull og langvarig. Hvordan fordeler man eierskap i et milliardkonsern som NTE? Hva legges det vekt på når verdier fordeles? Skal kommune som har avstått areal og som har ofret naturverdier kompenseres for det? Eller skal folketall og kommunestørrelse vektes høyere? Dette var noen av de temaene som ble diskutert den gangen. Dette var en smertefull prosess, særlig for distriktskommunene i det gamle Nord- Trøndelag og jeg er usikker på om alle sårene etter denne prosessen har grodd. At man klarte å komme i mål med prosessen var godt politisk håndverk.

*Kraftbransjen er *og har vært i endring. NTE har hatt behov for å ha kapital for å kunne investere og vokse. Derfor ble det vedtatt en eierstrategi og en eierskapsavtale, der man ble enige om at kommunene skulle ta ut lite utbytte de første 10 årene, slik at egenkapitalen og NTE kunne vokse. Den gangen som nå var det magre år i kommuneøkonomien, NTE kunne ikke forvente at de kommunale eierne skulle bla opp med de midlene som trengtes for å styrke egenkapitalen.

Det var en god og fornuftig tanke den gangen, og det er denne tankegangen som nå utfordres av ønske om større utbytte. Om stort utbytte og med det vekstambisjonene er et mål i seg selv, er en viktig diskusjon. Er det eneste og viktigste formålene med det kommunale eierskapet i NTE eller finnes det andre formål med eierskapet? Det er blant annet dette som må bli en viktig del av diskusjonen på eiermøtet, og i prosessen og arbeidet fram mot en revidering av eiermeldingen. Hvilke verdier skal styre selskapet i årene som kommer? Det er med bakgrunn i eiermeldingen styret leder selskapet. Og det er med bakgrunn i dette at dagens strategi om å vokse bl.a. nordover har sin begrunnelse.

Når ønske om størst mulig utbytte blir drivkraften, så blir også ønske om en størst mulig kraftpris et mål. Er en høy kraftpris noe som tjener innbyggerne i kommunene våre? Hvordan påvirker høy kraftprisen kommuneøkonomien? Er det noen dilemmaer her som burde vært drøftet i fht en ny eierstrategi? Hva er egentlig samfunnsoppdraget til et energiselskap som er eid av kommunene i det gamle Nord-Trøndelag – er det kortsiktig profitt (utytte) eller samfunns- og industribygging?

Dette er tema som bør og må diskuteres i kommunen som eier NTE og på eiermøtene. Dette er dessverre debatter som i stor grad er fraværende i kommunestyrene. Som eiere i et milliardkonsern må kommunestyrene i større grad være opptatt av utviklingen i selskapet og de målene som defineres for selskapet – ikke bare av utbyttepolitikken, selv om også den er viktig.

La det være klart at jeg som Rødt politiker er motstander av vindkraftutbygging, om den skjer på Fosen, i Trøndelag, Troms eller Finnmark. Vi kan ikke være tjent med å være eiere i et selskap som bidrar til brudd på menneskerettighetene – jf. Fosen dommen. Jeg undrer meg over om dette er en vekststrategi som flertallet av eierne i NTE virkelig ønsker å støtte? Jeg synes det er rart at lokalpolitikere som er mot vindkraftutbygging i egen kommune, plutselig er for det når det skjer i andre fylker/kommuner – når beslutningene rammer noen andre.

Jeg er for større åpenhet omkring disse beslutningene og diskusjonene i NTE om veien videre. Åpenhet er en viktig verdi, som i stor grad må gjelde i offentlig eide selskap. Trude Hoff fra Inderøy og jeg var de eneste som tok dette opp på det informasjonsmøtet som var om kjøpet av Kvitfjell og Raudfjell vindparker i september i år – vi ønsker at pressen skulle kunne være til stede på hele møtet. Vi fikk selvsagt ikke gjennomslag for det den gangen.

Jeg (og Rødt) er selvsagt også imot skyhøye lederlønninger og avtaler om store bonuser og etterlønn i offentlig- og privateide selskaper. Dette er en ukultur/trend som det må tas tak i og som må reverseres, om det er i helseforetak eller i kommunalt eide kraftselskap. Lønn forhandles fram med et styre, og kritikken må derfor rettes dit den hører hjemme. Det er styret som fatter beslutningene om lønn, om hvor investeringer skal gjøres. En kritikk mot styret sine beslutninger på disse og andre områder må reises i de fora som eksisterer for dialog om slike tema. Som eierrepresentant er det ikke sikkert at det alltid er i avisspaltene.

*Med gode *og langsiktige eier som tar eieransvaret sitt på alvor, som involverer kommunestyrene og som tar de nødvendige diskusjonene der om hva og hvor vi vil med eierskapet på alvor så har det kommunale eierskapet i NTE en framtid.

Det krever en åpenhetskultur også i NTE der man diskutere hvilke verdier selskapet skal stå for, hvilke mål som settes og der kritiske spørsmål kan og må stilles om ulike sider ved utviklingen av selskapet. Det å stille kritiske spørsmål er en del av det å være gode eiere, det er en viktig del av eierstyringen av selskapet. En diskusjon om dette og veien videre må til for å bygge opp tilliten til selskapet og selskapets eiere.