Herold

Vi går inn i et nytt år med store endringer rundt oss. Det globale bildet er mer urolig enn på lenge – med skiftende rammevilkår for handel, sikkerhet og teknologi. Dette påvirker hele Norge, men også både bedrifter og offentlig sektor i Innlandet. Samtidig gir endringene oss et handlingsrom: Vi kan velge å stå stille, eller vi kan bruke omstilling som utviklingskraft.

Når vi samles til Agenda Innlandet i februar, er det med et tydelig mål: å forstå hvordan de raske skiftene rundt oss påvirker oss – og hvordan vi sammen kan bidra med løsninger og gripe mulighetene. Vi står midt i et globalt skifte som endrer spillereglene rundt oss.

Rammevilkår vi tidligere tok for gitt, er ikke lenger stabile. Det geopolitiske bildet endrer seg raskere enn noen gang, og konsekvensene merkes i alt fra industrien til kompetansebehovet i offentlig sektor.

Dette er ikke bare en regional utfordring – det er en nasjonal realitet. EUs «Draghi-rapport» peker på at Norge, i likhet med Europa, har mistet lederposisjoner på flere nøkkelområder. Vi taper terreng innen teknologi, vi har for lave investeringer i forskning og utvikling, og vi har et energisystem under press. Rapporten er tydelig: Skal vi sikre velferd, verdiskaping og trygghet i en mer urolig verden, må vi ta modige grep nå.

Tre hovedspor peker seg ut:

1. Teknologisk og innovativt løft – Norge må øke FoU-investeringene, styrke tilgangen på kompetanse og kapital, og satse på næringsvennlige reguleringer.

2. Lederskap i energiomstillingen – Som energinasjon må vi ligge i front i det grønne skiftet. Det krever mer kraft og nett, raskere utbygging og forutsigbar politikk.

3. Tettere tilknytning til Europa og styrket motstandskraft – EØS-avtalen må ligge fast, men vi må koble oss tettere på EU-initiativ for å sikre markedsadgang og strategisk samarbeid.

Agenda Innlandet 2026 skal være en motor for utviklingskraft. De to dagene i Lillehammer gir oss rom til å lande nye samarbeid, styrke relasjoner og inspirere oss til handling. Det er ikke nok å forstå utfordringene eller enes om ambisjoner – vi må bestemme oss for hva vi skal gjøre de neste årene. Lillehammer er strategisk valgt som møteplass: en by som kombinerer det lokale og det globale, med et sterkt utdanningsmiljø og en historie som internasjonal arena.

Men vi må også løfte blikket. Draghi-rapporten minner oss om at Europa står i et eksistensielt veiskille: Uten økt produktivitet og konkurransekraft kan vi ikke finansiere vår sosiale modell, være et klimapolitisk fyrtårn eller ta lederskap på teknologi. Norge er ikke medlem av EU, men vi er en del av Europa. Vår fremtid er tett knyttet til Europas utvikling.

Hva betyr dette for Innlandet? Det betyr at vi må mobilisere vår tradisjon for omstilling – i industrien, i tjenestesektoren og i kommunene. Vi må bruke kunnskapsmiljøene våre, bygge kompetanse og skape nye partnerskap. Vi må tørre å satse på teknologi, industri og internasjonalt samarbeid.

Lokalt er derfor hver enkelt kommune veldig viktige. Kommunene har fått en nøkkelrolle i arbeidet for å realisere økt produksjon og tilgang på fornybar kraft. Og vi må gjøre det nå.

Med nytt Mjøssykehus på vei er 2026 et veikryss for Innlandet. Vi skal bygge et nytt stor- sykehus, og jobbe for at hensiktsmessig infrastruktur også kobles på i tide.

Nytt år og nye store muligheter. Godt nytt år!