Herold

Demokratibevegelsen i Venezuela kan nok glede seg over at diktatoren Nicolás Maduro er fjernet. Men for Ukraina, Taiwan og Grønland gir USAs angrep mot Venezuela et faretruende signal.

Venezuelas president Nicolás Maduro har vært en av verdens verste diktatorer. Han har sultet ut sitt eget folk, ødelagt landets økonomi, fengslet, torturert og drept tusenvis av opposisjonelle og beriket seg selv og sine nærmeste.

Så ille har det blitt i Venezuela at en tredel av befolkningen – åtte millioner mennesker – har flyktet fra landet. De som er tilbake opplever en hverdag hvor elektrisk strøm er borte store deler av døgnet, sykehus som har sluttet å fungere, ekstrem arbeidsløshet, matmangel – og en voldsom jakt på opposisjonelle fra regimet side. Blant annet ved å bruke sivile, væpnede og ekstremt voldelige grupper – colectivos – som sprer en voldsom frykt i hele befolkningen.

Ingen behøver å gråte over Maduro

Det er absolutt ingen grunn til å gråte over at diktator Maduro er fjernet. En mann som har plyndret sitt eget land og beriket seg på ulovlig gruvedrift og smugling av gull, våpenhandel og narkotikasmugling og ved å stjele fra matvareprogram som var opprettet for å gi subsidiert mat til de fattige.

Han og hans håndlangere i regjeringen og i de militære styrker har nytt en tilværelse i ekstrem luksus mens nesten 90 prosent av landets gjenværende befolkning lever i fattigdom.

Dette vet vi om USAs angrep på Venezuela

Opposisjonen vant - Maduro stjal valget

Ved valget i 2024 vant den demokratiske opposisjonen en brakseier. Opposisjons-koalisjonens kandidat Edmundo Gonzáles fikk nesten 70 prosent av stemmene, Maduro 30 prosent.

Men på diktator-vis feide Maduro dette resultatet til side og erklærte at han vant, med 51,2 prosent av stemmene. Og at han derfor ville sitte videre som president (og diktator) i en ny seksårsperiode. En periode som han trolig ville forlenget på samme måte.

For de rettmessige vinnere av valget i 2024, med Gonzáles og fredsprisvinner Maria Corina Machado i spissen, er det en lettelse at diktatoren nå er fjernet.

Håp om endring

Kanskje kan de nå ha et håp om at den rettmessige vinneren av valget etter hvert kan innta presidentkontoret, og at landet gradvis kan vende tilbake til et demokratisk styresett hvor befolkningens behov står i fokus for regjeringen.

Mange vil nok kritisere Machado og den delen av opposisjonen som støtter Trump og hans militære aksjoner mot det diktatoriske styret i Venezuela.

Da skal man huske på at helt siden Hugo Chavez ble valgt i 1998 har han og etterfølgeren Maduro ført landet i en stadig mer autoritær og brutal retning. Med omfattende angrep på og fengslinger av den demokratiske opposisjonen.

Venstresiden har støttet anti-demokratiske krefter

Særlig partiene på norsk venstreside, SV og Rødt, har svært lenge forsvart det autoritære regimet i Venezuela fordi det - i følge seg selv - var «sosialistisk».

SV-leder Kirsti Bergstø var høylytt begeistret for Chavez lenge etter at han hadde begynt å avvikle demokratiet i Venezuela.

I sin kritikk av Machado har SV og Rødt sagt at diplomati må være den eneste løsningen på den demokratiske krisen i landet.

Og Norge har lagt til rette for diplomatiske forhandlinger med regimet helt siden 2019. Et diplomati som ikke har ført til noe som helst. Et diplomati som den demokratiske opposisjonen i landet mener kun har gitt regimet mer tid til å befeste makten.

Andre demokratiske land har vist liten interesse for å presse diktaturet i Venezuela, og opposisjonen har følt at verden ikke har brydd seg om dem. Andre enn Donald Trumps USA. Da er det ikke så rart at deres siste håp var hva USA kunne gjøre for å fjerne diktatoren.

Vi skal ikke godta Trumps angrep

Men - det betyr ikke at vi skal godta USAs angrep på Venezuela. Det USA nå har gjort er en farlig utvikling av det geopolitiske maktspillet i verden fordi Trump bryter helt med en regelbasert verden. Dette er en utvikling som tjener autoritære regimer som Kina og Russland.

Disse to landene har vært Maduros nærmeste støttespillere, og har naturligvis fordømt Trumps angrep. Men i virkeligheten er det en ønskesituasjon for dem at Trump nå definerer hele den vestlige halvkule - altså Nord- og Sør-Amerika, inkludert Grønland, som USAs interesse-sfære. Hvor USA etter Trumps mening har rett til å gripe inn med militære midler dersom man ikke liker regimet i et land.

Dette er i tråd med USAs nye sikkerhetspolitiske strategi: I USAs latinske og canadisk-grønlandske «bakgård» er det Washington DC som skal bestemme.

Den mektigstes rett gjelder

Praktiseringen av denne strategien i Venezuela sender et sterkt signal til hele veden, men spesielt til Kina og Russland: Det er den mektigstes rett som gjelder. Ikke internasjonale avtaler og traktater.

Dersom USA ustraffet kan opptre slik i sin interesse-sfære, må det være like riktig for Russland og Kina å utøve tilsvarende makt i sine interesse-områder.

Det åpner for kidnappinger av valgte ledere f.eks i Kiev eller Taipei.

Det nytter heller ikke å argumentere med at Maduro var en illegitim president og diktator som styrte på tvers av folkeviljen. Det blir opp til den sterkeste – dvs Russland, Kina og USA – å avgjøre hva de velger å angripe.

Hva med Ukraina, Taiwan - og Grønland?

Når USA kan angripe Venezuela, kan vel Kina angripe Taiwan og Russland angripe Ukraina? I følge den nye amerikanske sikkerhets-strategien er det vel også deres rett å «luke litt i bakgården» når de synes det trengs?

Og hva med Grønland? Der har jo Trump for lengst sagt at USA «må ha Grønland» og at han ikke utelukker militær makt for å ta øya.

Utviklingen fra en regelbasert til en maktbasert verdensorden har foregått lenge. En utvikling som truer små nasjoner som Danmark - og Norge. Skal vi ha trygghet må vi søke til den nærmeste større koalisjonen av demokratiske land rundt oss: Europa.

Hendelsene i Venezuela er et stort skritt videre i feil retning. Nå har USAs stadig mer autoritære president Donal Trump en oppfatning av at han kan bruke alle slags maktmidler som står til hans rådighet - og de er mange - til å tvinge gjennom det han mener er rett.

Vi kommer til å se en farligere Trump framover!