Herold

Etter over 20 år førte en rekke tilfeldigheter livet tilbake til Hønefoss. Det har vært en fantastisk opplevelse, takket være du som bor her.

For tre år siden vendte jeg tilbake til min barndomsby.

Det var en mildt sagt spesiell opplevelse, å skulle gå fra helgebesøk hos venner, til å igjen ha fast bopel i Hønefoss etter to tiår, og ta del i – og sortere hvordan jeg skulle finne min plass i byen på nytt.

Bio Marthe Aspelund

Patriotismens bråoppvåkning

Det første året raste av gårde som observatør. Og det var ærlig talt en observatør med perspektivet til en tenåring som ønsket seg vekk fra hjembyen for over 20 år siden.

Men så begynte jeg å merke noe som førte til at det raskt steg en brusende patriotisme opp i brystet. For overalt ble jeg omringet av varme og lidenskap. Varme og lidenskap for et lokalmiljø som jeg innså pulserer. Fra å være vant til å gå i storbyer hvor folk nesten velter deg over ende fordi de ikke ser omgivelsene rundt seg, møtte jeg nå plutselig øyne som hilste, som om vi var i skiløypa i påsken.

Fra å selv være en velter, som elsket å være usynlig, og som travet av sted til neste møte eller neste destinasjon, var det en åpenbaring. Søren, tute, så fint det er å hilse på akkurat deg! Jeg ble frelst.

Var dette det legendariske lokalsamfunnet jeg så langt bare hadde sett i TV-serier? Det som bryr seg om – og ser deg? Men kommer det ikke også et beryktet bygdedyr med slike fordeler? Sikkert. Jeg har fortsatt til gode å se det bustete lille dyret i hagen min.

Men jeg kan fortelle deg hvem jeg har sett. Det er nemlig flere bindeledd som skaper et fullkomment lokalmiljø.

1. Lenge leve lokalavisen

I min iver etter å bidra med noe inn i dette lokale fine, kontaktet jeg lokalavisen. Kunne jeg muligens bidra som frilansjournalist ved behov, når jeg hadde tid i egen timeplan for å dekke noen av de historiene og menneskene som får lokalsamfunnet vårt til å bugne av entusiasme og aktivitet? Ja, det skulle jeg få muligheten til! Og tilgi en skryte-avstikker, men jeg er kun frilanser, og derfor kan jeg påberope meg distansen som kreves for å framstå objektiv.

For det skal sies, at i lokalavisen vår bugner det utelukkende av rause og varme folk som ønsker å dekke hver millimeter av alt som foregår i lokalsamfunnet vårt – om de bare hadde kapasiteten. Ingen historie eller mening er for liten, eller for ubetydelig til at den ikke skal bli sett, hørt eller lest.

2. Dere – Hønefossingene \<3

Og så kommer det ut på andre siden av tekstene, bildene og videoene – den samlende genuine interessen for alle de historiene som fortelles, og for alle de stemmene som ytrer meninger. Det er dypt enighet og uenighet, konstruktiv debatt, sinne, glede og ambivalens. Reaksjoner og refleksjoner fra deg som rett og slett elsker byen vår, og som bryr deg om hva som skjer med den om menneskene i den.

For det er dere som utgjør magien – dere som jeg vært så heldig å få møte og snakke med i løpet av 2025, både på frilansoppdrag, eller på en helt vanlig tur til butikken. Jeg håper jeg får møte enda flere av dere i 2026.

Primus motorene

Eller ildsjeler, som dere også kalles. Jeg tar meg den friheten i å bare kalle dere for skikkelig fine folk. Jeg er offisielt ydmyk over deres evner og deres engasjement til å løfte folk, løfte saker og skape liv i byen deres.

I dagens nådeløse nyhetsbilde som preger alles hverdag, har dere på mange måter blitt min redning. For hverdagen fortsetter sin vante gang, hvor det hverdagslige livet fortsatt leves. Det er tilfellet her i Hønefoss. Her bor vi på en egen flekk hvor det vanlige fortsatt er virkeligheten.

Og dere, de skikkelig fine folka, gjør alt dere kan for at alle disse vanlige opplevelsene i livet skal fortsette å være betydningsfylt. Har rett på å være betydningsfylt, og aldri trivielt.

Det virker som det vanligste spørsmålet å stille en frilansjournalist i en lokalavis er: « ...,men hva gjør du når du får en sak som er dørgende kjedelig, og som du ikke engang har lyst til å dekke?». Det er aldri tilfellet. I hver krik og krok er det en så enorm lidenskap for hvert eneste prosjekt, for hvert eneste tema, at det aldri har vært noe jeg har måttet ta stilling til.

Jeg har sett og lært så mye om arenaer jeg aldri ellers ville visst noe om, og for det er jeg evig takknemlig. Dere har tatt både meg og leserne imot i deres univers på en omsorgsfull, konstruktiv og informativ måte.

Oss vanlige dødelige

Som også er skikkelig fine folk. Du sørger for at engasjementet videreføres. Ofte gjennom støtte og oppmuntring. Og når det trengs, via utfordring og debatt.

For ingenting nevnt i denne teksten kunne eksistert uten lokalsamfunnets helårs-påske-vibe. Og den lever i beste velgående gjennom deg, Hønefossingen. Du som ser omgivelsene dine, du som slipper andre bilister ut av de umulige sidegatene i Hønengata, og folk med den ene varen forbi deg i kassa på butikken. Du som smiler og ikke er redd for en uformell prat mens vi venter på bussen eller fastlegen.

Takk. Det har virkelig vært godt å komme hjem.