Dette skulle nesten alle ha
Det viktigste var Ă„ bevare originaltrekket som fabrikknytt.
Denne artikkelen ble fĂžrst publisert av Broom.no NĂ„r det blir kjĂžpt ny bil, er det gjerne spĂžrsmĂ„l om hva man skal ha med av ekstrautstyr. Metallic lakk er svĂŠrt vanlig, og vinterdekk mĂ„ de aller fleste av oss ha â og sĂ„ spĂžrs det hva man vil ha med ellers, varme i baksetene? rattvarme? fotĂ„pning av bakluke? Og sĂ„ videre.. Helt annerledes var det om vi skrur klokka tilbake til 1950- og 1960-Ă„rene. OgsĂ„ den gangen var det spĂžrsmĂ„l om ekstrautstyr, men da var ofte det fĂžrste spĂžrsmĂ„let om man skulle ha med ekstra setetrekk. Og ekstra setetrekk ble den gangen ofte sett pĂ„ som et helt nĂždvendig. HetebĂžlge - da er dette helt genialt! FĂ„es hos bilforhandleren Dette var rett og slett noe «alle» skulle ha, sĂ„ det var et stort marked som skulle dekkes. Her sĂ„ noen muligheter, og i Fredrikstad etablerte Loyd Pettersen bedriften Loyds Industri i 1952, en virksomhet som vokste seg stor pĂ„ Ă„ produsere nettopp setetrekk. I en annonse i Morgenavisen i Bergen 9. februar 1954 «undertegnet» de med «Loydâs Industri â Fredrikstad, Autokonfeksjon og Autorekvisitafabrikk». Budskapet i annonsen var enkelt og greit: «Loydâs varetrekk leveres omgĂ„ende til alle biltyper fra 1938 til 1954-modeller i elegante stoffer av rayon og ull. FĂ„es hos Deres bilforhandler.» 408 kroner I Fredrikstad Blad 22. september 1956 kunne Loydâs fortelle at bedriften nĂ„ var blitt «eneforhandler i Norge for en av Tysklands stĂžrste rayonveverier og vi kan derfor tilby Dem bilvaretrekk til sterkt reduserte priser». De reduserte prisene betydde at komplette sett til smĂ„biler som for eksempel Ford Anglia og VW Boble kostet 328 kroner, for mellomklassebiler som Ford Zephyr eller Opel Rekord mĂ„tte man ut med 360 kroner for det samme â og hadde man stor bil, eksempelvis Opel Kaptein, Chevrolet eller lignende, steg prisen ytterligere, til 408 kroner. Har forsvunnet mer og mer - nĂ„ kan det bli mote igjen Ekstra kroner Hvorfor var setetrekk et sĂ„ enormt populĂŠrt tilbehĂžr til biler i 1950- og 1960-Ă„rene? For det fĂžrste handlet det om Ă„ beskytte investeringen i bil. Tekstiler som ble brukt i bilseter den gangen, var av vesentlig dĂ„rligere kvalitet enn tilfellet er i dag. Vinyltrekk sprakk over tid, og ikke alltid veldig lang tid heller. FĂžlgen var at slitasjen kom fort, og setene ble stygge. Ved Ă„ bruke tykke stofftrekk eller gjennomsiktige plasttrekk, sĂ„kalte slipovers â som var svĂŠrt populĂŠre â kunne man bevare det originale interiĂžret. Poenget var Ă„ holde setene som fabrikknye, noe som absolutt betydde ekstra kroner nĂ„r bilen skulle selges eller byttes inn. Mer behagelig Bruken av setetrekk hadde dessuten et komfortaspekt. Var trekket av plast eller vinyl, ble originalsetene brennhete om sommeren og iskalde om vinteren â jeg har personlig sterke minner om begge Ă„rstidsvarianter! For eksempel fĂžlelsen av nĂŠrmest Ă„ sitte fast pĂ„ plasttrekket! Ved Ă„ bruke trekk i bomull, ull eller frottĂ© ble det vesentlig mer behagelig Ă„ sitte i bilen, noe som ble mer og mer merkbart jo lengre turen var. Dette skjer med bilen din fĂžr du fĂ„r hente den Ekstremt slitesterkt Selv om rattvarme ennĂ„ ikke var oppfunnet, hadde vi en lĂžsning for Ă„ fĂ„ rattet varmere ogsĂ„ â vi strakk rett og slett rundt rattet et rattrekk i teddystoff, og vips! Varme fingre. I dag kan jeg ikke huske sist jeg sĂ„ en bil med ekstra setetrekk, ut over i noen yrkesbiler. Det er sĂ„ klart flere grunner til at det har blitt slik, men den viktigste er nok den vesentlig hĂžyere materialkvaliteten i moderne bilinteriĂžrer. Uansett om det er tekstil eller plast/kunststoff, er materialet ekstremt slitesterkt og tĂ„ler mange Ă„rs bruk, uten Ă„ falme eller gĂ„ i stykker. Helt ny i Norge - frister med et lass av utstyr Behovet eliminert En annen viktig grunn til at ekstra setetrekk er uaktuelt, er at mange biler har kollisjonsputer innebygget i seteryggene. Et uoriginalt setetrekk kan da blokkere kollisjonsputen slik at den ikke utlĂžses korrekt ved en ulykke. Oppvarmede seter og automatisk klimakontroll har dessuten eliminert behovet for ekstra trekk for Ă„ regulere temperatur. Drittjobb! For egen del mĂ„ jeg tilfĂžye at her felles ingen tĂ„rer over at setetrekk i nye biler er uaktuelt, til det har jeg trĂžblet litt for mye med Ă„ fĂ„ pinetrange ekstra setetrekk korrekt pĂ„ plass i bĂ„de den ene og den andre bilen, senest i min fĂžrste VW K70 i 1971 â et arbeidsstykke jeg godt kunne gitt blanke i, for sĂ„ dĂ„rlige var faktisk ikke tekstiltrekkene i K70! Vanskelig nok var det med forsetene, og fĂ„ korrekte stropper pĂ„ rett plass slik at trekket ble sittende stabilt og riktig â og enda vanskeligere ble det med baksetet, som nĂŠrmest mĂ„tte demonteres i sin helhet for Ă„ fĂ„ varetrekket pĂ„ plass! Begrepet drittjobb er ikke Ă„ ta hardt i! Lenger fra firkantet Volvo kommer du ikke Pledd pĂ„ benkesetet Om jeg husker rett, sĂ„ hadde jeg ekstra setetrekk i fem-seks av de tidligste bilene mine. Enklest â og klart smartest â lĂžste jeg saken i en Opel Kaptein 1960 med helt benkesete ogsĂ„ foran. Her ble det varme pledd, trukket godt over seteryggen, og uten noen form for stropper eller andre festemekanismer. Supplert med et heftig teddytrekk pĂ„ rattet, var forutsetningene for behagelig ferdsel vesentlig forbedret! SmĂ„bilen for dem som vil snobbe oppover Fra hundrelappen Og skulle du ha behov for ekstra setetrekk i dag, sĂ„ kan du vĂŠre helt rolig: Det finnes massevis av dem i alle mulige fasonger â ogsĂ„ med varme eller massasje â og til priser som er nesten nede pĂ„ 1954-nivĂ„. Det betyr trekk til enkeltseter fra litt under hundrelappen, og komplette sett â til fem seter â fra rundt 300 kroner og oppover. Og leverandĂžrer er det mange av ...