Herold

Romerike Avfallsforedling (Roaf) har innført stadig flere containere uten å gjøre hverdagen enklere for oss som faktisk skal bruke dem.

Den grønne containeren er et godt eksempel: Den fungerer ikke som den skal – men med noen enkle grep kunne den blitt et nyttig verktøy i stedet for et irritasjonsmoment.

Varingen hadde en sak med meg som «anker-person» da Roaf startet med disse forsøplende mange containerne.

I mellomtiden har jeg vendt meg til glasscontaineren. Det er faktisk litt deilig å slippe å dra til fellescontainere, og sikkert enda deiligere for dem som bodde ved de gamle innsamlingspunktene å slippe støy og rot.

Vi har fått mange plastdunker på eiendommene våre. Jeg fant plass, men det kostet meg to arbeidsdager. Nå er det nok.

Roaf er til for oss som bor her – ikke motsatt. Det kan ikke være slik at Roaf skal få systemene sine akkurat som de vil.

Reagerte på dette synet – Roaf måtte kjøre 130 mil og betale over 100.000 for å hente det tilbake

Den grønne containeren løser ikke problemet.

Men når den først er her, kan vi i det minste prøve å gjøre den nyttig. For Roaf har brukt store summer – våre penger – på å oppgradere anlegget sitt for å sortere fargede poser. Det var jo derfor vi kunne kaste matavfall i restavfallet tidligere.

I romjulen måtte Roaf ta en ekstra henting, og det så ut som om innholdet fra den grønne containeren ble blandet med restavfall. Det sier sitt om hvor lite gjennomtenkt ordningen er.

Og ja, den grønne matavfallscontaineren irriterer meg fortsatt. Hos meg er det maks fire grønne poser i containeren når den hentes. Det sier alt om hvor lite behov det egentlig er.

Kritisk til det nye henteregimet: – Det er forsøpling

Det går i restavfallet

Samtidig klager både Roaf og andre avfallsmottak på at vi leverer for lite matavfall. Så la oss være ærlige om matavfall:

Jeg tror mange kjenner seg igjen: Mat som har gått ut på dato, begynt å mugne eller bare ser lite appetittlig ut – og som fortsatt ligger i emballasjen.

Gidder vi å åpne pakken, skrape ut innholdet og stå i lukt og klin? Selvsagt ikke. Det går i restavfallet. Det samme gjelder nok store deler av matavfallet fra butikkene. (Det ville jo vært dyrt å ha en ansatt til å skille slikt søppel).

Forslag 1: En egen pose for matavfall med emballasje.

La oss kalle den rød pose. Da kan vi kaste mat som fortsatt ligger i emballasjen, uten å stå og pirke i det hjemme. Roaf får mer matavfall inn i systemet, og vi slipper klinet. Ja, Roaf får litt mer arbeid med akkurat det, men mindre restavfall – og er ikke ROAF her for oss?

Forslag 2: Lilla poser for plast – i den grønne containeren.

Storebror Oslo har lilla poser for plast. Hvorfor ikke gjøre det samme? Ja, Roaf kan sortere plast fra restavfall, men for oss forbrukere ville dette redusert mengden restavfall betydelig. Kanskje blir det da også mindre problematisk at restavfallet bare hentes hver 14. dag.

I tillegg ville Roaf kun trenge å sortere fargede poser fra én container – den grønne. Det burde øke deres effektivitet.

Forslag 3: Lyseblå pose for tekstilavfall.

Til slutt: En pose for klær og tekstiler som ikke kan gjenbrukes. I dag håndterer ikke Roaf dette på en god måte, og det burde de. Hvorfor ikke samle det inn sammen med de andre fargede posene? Om «oppbrukte» sko skal inn der eller i restavfall, får ROAF informere oss om.

Den grønne containeren kan bli en miljøcontainer.

Med grønne, røde, lilla og lyseblå poser (eller de farger ROAG velger) kunne den grønne containeren faktisk blitt et positivt bidrag – ikke bare enda en plastdunk som forsøpler nærmiljøet.

Til slutt – to enkle budskap

a) Roaf er her for oss som bor i kommunene – ikke omvendt.

b) Den grønne containeren kan bli nyttig – men da må Roaf begynne å gjøre jobben sin, og gjøre det enklere for oss som faktisk skal bruke systemet.