Kokain, politikk og maktkamp har gjort Bolivia-saken til et minefelt. Ekspert forklarer hvorfor Madelaine Rodriguez fortsatt er fanget i landet.

«Flukten fra Bolivia»:

- Et utrolig giftig spørsmål

Kokain, politikk og maktkamp har gjort Bolivia-saken til et minefelt. Ekspert forklarer hvorfor Madelaine Rodriguez fortsatt er fanget i landet.

Kort fortalt

• TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» belyser et ukjent rettssystem og en norsk kvinnes 17-årige fangenskap i Bolivia.
• Serien bygger på hendelser fra 2008 da tre norske jenter ble arrestert med kokain i Cochabamba.
• Madelaine Rodriguez er fortsatt fanget i en juridisk limbo, mens de andre lever fritt i Norge.
• Bolivias rettssystem er preget av korrupsjon, politisk innblanding og lange saksbehandlingstider.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» setter søkelys på et rettssystem mange nordmenn knapt visste eksisterte – og viser hvorfor en norsk kvinne fortsatt er «fanget» i Bolivia 17 år etter.

Serien, som hadde premiere i jula, bygger på de dramatiske hendelsene i 2008 da tre norske jenter ble tatt med kokain i bagasjen på flyplassen i Cochabamba og arrestert av bolivianske myndigheter.

I Norge er vi vant til en rettsstat der du enten blir frikjent, dømt eller slipper ut.

I Bolivia er situasjonen en helt annen, forklarer Latin-Amerika-ekspert Vegard Bye overfor Dagbladet.

Sitter bom fast

Hva de trodde reisen handlet om, og hvem som visste hva, er ulikt forklart av alle tre.

To av jentene, den såkalte Lillesand-kvinnen og Stina Brendemo Hagen, har lenge levd fritt i Norge.

Madelaine Rodriguez sitter derimot bom fast i Cochabamba i en juridisk mellomtilstand - selv om hun ble løslatt mot kausjon i 2016.

Årsaken er at dommen ikke er rettskraftig.

Vegard Bye, norsk Latin-Amerika-ekspert, samfunnsøkonom og tidligere diplomat, sier til Dagbladet at Bolivia er et svært komplisert samfunn, spesielt når det gjelder politikk, juss og narkotika.

Mens lokalbefolkningen helt lovlig knasker i seg kokablader, risikerer kokainsmuglere voldsomme straffer.

- Kokablader er en integrert del av den indianske kulturen i Bolivia og er fullt lovlig. Det er vanlig å tygge kokablader i hverdagen, og dyrking av koka er i seg selv en akseptert og legal virksomhet. Myndighetene skiller tydelig mellom koka brukt til innenlandsk, kulturelt bruk og koka som foredles til kokain, forklarer Bye.

Betent tema

Bye har jobbet i en årrekke med politikk, demokrati, menneskerettigheter og rettssystemer i Latin-Amerika, blant annet gjennom Utenriksdepartementet, FN-systemet og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han var sjef for FNs Menneskerettskontor i Bolivia da disse jentene ble tatt, men fikk ikke kjennskap til saken før han reiste fra landet. I jobben fulgte han rettsapparatet i landet på nært hold.

- Cochabamba er en av regionene med størst koka-produksjon i Bolivia, sier han.

Da Lillesand-kvinnen, Stina Brendemo Hagen og Madelaine Rodriguez ble tatt i 2008, var kokablader et svært betent tema.

- På den tiden saken oppsto, var Evo Morales president i Chapare, sør i Cochabamba fylke. Han hadde bakgrunn som fagforeningsleder for koka-bøndene, og det var en sterk og åpen konflikt mellom Bolivia og USA. USA ønsket å sprøyte og fjerne koka-plantene, noe som i Bolivia ble oppfattet som grove overgrep mot fattige bønder og lokal kultur, sier Bye.

- I 2008 fungerte det bolivianske rettsapparatet relativt greit, selv om det ikke var perfekt. Siden den gang har systemet gradvis blitt mer korrumpert og langt mer politisert.

Dette er Bolivia-saken:

• I 2008 ble tre norske kvinner arrestert på flyplassen i Cochabamba i Bolivia, mistenkt for å ha smuglet kokain i bagasjen.
• Kvinnene ble fengslet av bolivianske myndigheter og satt i varetekt i rundt halvannet år.
• Madelaine Rodriguez og Stina Brendemo Hagen ble begge dømt til 13 år og 4 måneders fengsel i april 2010. Seinere ble dommene redusert til 10 år og 8 måneder, før de igjen ble oppjustert til 13 år og 4 måneder.
• Lillesand-kvinnen ble fullt frikjent av Oslo tingrett i 2011.
• Hagen og Lillesand-kvinnen lever nå fritt i Norge.
• Madelaine Rodriguez ble i 2016 løslatt mot kausjon, uten at saken fikk en rettskraftig dom.
• Fordi dommen aldri ble endelig avgjort, fikk hun utreiseforbud og måtte bli værende i Bolivia.
• Hun har siden vært pålagt å oppholde seg i Cochabamba og kan ikke reise hjem til Norge.
• Ifølge eksperter skyldes situasjonen hvordan det bolivianske rettssystemet fungerer, med svært lange saksbehandlingstider.
• I Bolivia kan saker bli liggende i årevis uten endelig dom, selv etter løslatelse fra fengsel.
• Rettssystemet er preget av mangel på dommere, offentlige forsvarere og ressurser.
• Internasjonale rapporter har også pekt på korrupsjon og politisk innblanding som vedvarende problemer.
• TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» hadde premiere i jula.

Interne konflikter

Domstolene anses i dag som lite transparente, ifølge ham, og dommere kan både avsettes og utnevnes på politisk grunnlag.

- Det er også interne konflikter mellom dommere, noe som bidrar til at saker kan bli liggende fast i lang tid.

Bye sier at «alt» som har med kokain å gjøre utløser sterke interesser og maktkamper.

- Det er et så utrolig giftig spørsmål, sier han.

Det er ikke uvanlig at en sak stopper opp, slik som i Rodriguez' tilfelle, og det er ikke godt å si når hun får en avklaring.

- Dommere kan bli avsatt og utnevnt etter politiske premisser, og dette har blitt et økende problem. Rettssystemet er lite transparent, og det forekommer konflikter mellom dommere, sier Bye.

Og videre:

- Som følge av dette kan saker bli liggende i dødvann over lang tid. Det er heller ikke uvanlig at personer først sitter i fengsel, deretter løslates mot kausjon, men samtidig ilegges utreiseforbud, slik at passet blir beslaglagt og saken stopper opp.

Statuerer et eksempel

Det ble stor oppstandelse da den norske trioen ble tatt på flyplassen i Cochabamba.

- Når utlendinger, som disse tre jentene, blir tatt med store mengder kokain, er det derfor viktig for bolivianske myndigheter å slå hardt ned og statuere et eksempel, sier Bye.

Han forklarer at det handler om prestisje, og om å signalisere at landet tar narkotikakriminalitet på alvor, og at ansvaret ikke ensidig ligger hos produsentlandene.

- Latinamerikanske land hevder at hovedproblemet bak kokaintrafikken ligger hos de landene der stoffet etterspørres, både i USA og i stigende grad i Europa, inkludert Norge.

Stort problem

Korrupsjon har vært – og er – et betydelig problem i det bolivianske rettssystemet, særlig i saker som berører narkotika.

- Kombinasjonen av politisk innblanding, økonomiske interesser og manglende åpenhet gjør at saker kan trekke ut i tid eller stoppe helt opp. Dette er ikke et enkelttilfelle, men et strukturelt problem som preger det bolivianske rettsapparatet, avslutter Bye.

Har advart

I saker som den Madelaine Rodriguez havnet i, peker internasjonale rapporter på strukturelle svakheter i det bolivianske rettssystemet.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har i flere år advart om at politiske reformer og sterk statlig kontroll har svekket domstolenes uavhengighet, særlig i alvorlige straffesaker som gjelder narkotika.

Da Dagbladet møtte Madelaine Rodriguez i Bolivia i 2019, fortalte hun at det er vanskelig å forstå hvorfor de andre involverte i saken lever frie liv.

- Det er rett og slett umulig å fatte hvorfor jeg er blitt gjort til syndebukk nummer én i denne saken. Jeg har gjort noe dumt, det vet jeg, og det benekter jeg ikke. Selvfølgelig skulle jeg straffes, men hvorfor sitter jeg igjen her når de andre går fri?

- Det er jævlig urettferdig. Jeg er den eneste som faktisk har tatt ansvar for handlingene mine. Jeg har aldri bedt om å bli lurt ut av Bolivia, eller noe annet ulovlig. Likevel er det jeg som sitter igjen her.