Nobel-nestleder Asle Toje er redd for Norges «overlevelse», men prakker sin egen nostalgi og snevre nasjonalisme på oss alle.

Kommentar

Asle Tojes Norge er ikke mitt Norge

Nobel-nestleder Asle Toje er redd for Norges «overlevelse», men prakker sin egen nostalgi og snevre nasjonalisme på oss alle.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Noen av oss blir nostalgiske av å høre ordet for «høne» på urdu. Eller, det vil si – JEG blir det. Man skal jo være forsiktig med å anta at egen nostalgi deles av alle. Som kjent føler alle at «gullalderen» var da man selv var tolv år, uavhengig av når det var. Iblant mistenker jeg oss alle for å forveksle landets historie med egen historie og, får jeg lyst til å legge til, eget naturlige, fysiske forfall med den vestlige sivilisasjonens.

Den evinnelige diskusjonen om norsk kultur ruller nå igjen, etter at nestleder i nobelkomiteen Asle Toje skrev en ullen kronikk i Aftenposten før jul. Toje spurte om Norge vil «overleve det som kommer», og problemet var blant annet at: «Enhetskulturen har snart gått tapt. Over 20 prosent av befolkningen i Norge har nå innvandrerbakgrunn. Svært mange er ikke norske i kulturell forstand».