Herold

Skattereglene for boligsparing for unge er skandaløst dårlige. Verdens rikeste stat nekter å bruke småpenger for å hjelpe unge inn i boligmarkedet.

Det er på tide å si det tydelig: De norske skattereglene for unge boligsparere og voksne som vil spare til pensjonisttilværelsen er ubegripelig smålige. Det eneste som er verre er den tverrpolitiske impotensen i å gjøre noe med boligprisene.

Her er forslag til to nyttårsforsetter for finansminister Jens Stoltenberg (Arbeiderpartiet).

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Selv etter dumpingsalg av leieboliger må en ung boligkjøper ut med 5,0 millioner kroner for å skaffe seg en toroms leilighet sentralt i Oslo og andre storbyer.

Hvis vi for enkelthets skyld sier at lånet har fem prosent rente og nedbetales flatt på 20 år, koster det rundt 500.000 kroner i året før skatt.

Det er ille nok, men den verste kneika er egenkapital:

• Skal du kjøpe bolig for 5,0 millioner kroner, trenger du minst 500.000 kroner i egenkapital.
• Samtidig er «taket» for skattegunstig boligsparing for unge (BSU) satt til 300.000 kroner.

BSU-taket er ikke et sparetak, men et boligpolitisk tak. Og når boligprisene øker og øker, blir taket helt urealistisk med mindre politikerne tror at unge i etableringsfasen kan trylle.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/nyhetsbrev?id=nett-pa-sak

Slagvold Vedum halverte skattefordelen

Boligprisene stiger og det blir stadig dyrere å bygge nye boliger. Det skyldes ikke vond vilje, men politikerne klarer verken å få ned boligprisene eller å få opp boligbyggingen. Arbeiderpartiets mål om å starte bygging av 130.000 nye boliger innen 2030 er velment, men urealistisk.

Løsningen er hjelp til selvhjelp ved å stimulere til økt boligsparing. I Norge gjøres det med et skattefradrag. Boligsparing for unge (BSU) gjør at unge under 33 år kan spare maksimalt 27.500 kroner i året, og samlet maksimalt 300.000 kroner.

For inntektsåret 2026 er fradraget 10 prosent av sparebeløpet. Sparte du 27.500 kroner, kan du trekke fra inntil 2.750 kroner på skatten, og det skjer automatisk i skattemeldingen. Den rødgrønne regjeringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) halverte skattefordelen i 2022.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/Xae7f/1/

Stjeler litt fra de unge hvert år

Det er ti år siden maksbeløpet på 300.000 kroner er regulert. I samme periode har det vært en generell prisstigning på nær 40 prosent, noe som betyr at staten har «stjålet» nær 120.000 kroner i skattegunstig sparemulighet for de unge.

Bare siden 2021 er skattefordelen kuttet med nesten 4.000 kroner i året.

I samme periode har rentene gått i været sammen med boligprisene:

• Fra januar 2016 har norske blokkleiligheter økt med 56,6 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
• Fra januar 2021 har de samme leilighetene økt fra 4,25 til 5,0 millioner kroner, ifølge SSBs kalkulator.

Hva er konklusjonen?

Egenkapital skaper klasseskiller. BSU er en god idé, men rammen er for lave. Og det blir helt håpløst når sparetaket ligger fast, mens prisene øker og øker.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72786

Gjerrig norsk stat

Andre land kan misunne oss det norske oljefondet og drøyt 21.000 milliarder kroner på bok.

Men unge boligsøker kan derimot misunne sine britiske og canadiske kolleger:

I Storbritannia finnes ordningen Lifetime ISA som kan brukes til førstegangskjøp av boliger eller pensjon. Der skyter staten inn et beløp på 25 prosent på toppen av sparebeløpet, og du kan spare til du fyller 50 år. Årlig sparebeløp er drøyt 54.000 kroner, og da får du 13.600 kroner rett inn på konto.

I Canadaer den årlige sparerammen cirka 59.000 norske kroner, med et tak som tilsvarer det norske under den såkalte First Home Savings Account (FHSA).

Årsaken til at den rike norske staten er så smålig skyldes trolig en politisk forstilling om at det er urettferdig at noen har råd til å spare, og ikke andre. Det kan også innvendes at skattefradrag premierer de som jobber (som om det er noe galt), men det kan enkelt løses ved å gjøre som i Storbritannia og betale det ut som en bonus rett på sparekontoen.

Kraftig økning av BSU-ordningen

Etter ti år uten regulering bør boligsparing for ungdom gjøres mye mer attraktiv.

Her er konkret forslag:

• Årlig spareramme økes til 50.000 kroner, og ubrukt ramme ett år, bør kunne overføres til de neste årene.
• Hev totalgrensen fra 300.000 til 600.000 kroner, og øk skattefradraget til 20 prosent slik det var før 2022.
• I praksis betyr det at staten «spleiser» med 120.000 kroner i skattefradrag for førstegangskjøpere.

Hvis man beholder ordningen med skattefradrag, gir det samtidig en ekstra gulrot for å jobbe og ha arbeidsinntekt.

Viktig å spare til alderdommen

Storbritannia har altså samlet boligsparing og pensjonssparing i en ordning. I Norge er den gamle ordningen for Individuell pensjonsparing stadig endret, og det formelt riktige navnet er nå skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS).

Vinglingen er dum, for de fleste voksne bør forsøke å spare til en pensjonisttilværelse der ytelsene fra arbeidsgiver og staten har blitt dårligere de siste årene, samtidig som eldre lever lenger.

Skatteinsentivene må kort og godt være store nok til å flytte folk fra «jeg burde spare» til «jeg sparer».

Individuell pensjonssparing er en av få ordninger som kan gi pensjonsmessig egenberedskap, men dagens grense er mer symbolpolitikk enn reell pensjonspolitikk:

• I 2025 kunne du spare inntil 15.000 kroner og få en skattefordel på 22 prosent.
• Til gjengjeld kan pengene vokse uten formuesskatt og uten skatt på avkastningen underveis.
• Men når du tar ut pengene, må du betale samme skatt som annen alminnelig inntekt.

Den reelle kostnaden for staten er lav – IPS er en spleiseordning som stimulerer til å utsette forbruk til man blir gammel. Til gjengjeld blir pengene bundet, og man kan ikke ta dem ut før pensjonsalder.

Museskritt i riktig regning

Et politisk forlik med alle partiene, unntatt Frp og Rødt, sikret flertall for å øke ordningen for individuell pensjonssparing fra 15.000 til 25.000 kroner i året. Skatteutsettelsen øker altså fra 3.300 til 5.500 kroner. Det er et museskritt, men i riktig retning. Endringen koster ikke staten mer enn 150 millioner kroner i året i 2026, men betyr flere milliarder kroner i økt privat pensjonssparing.

Sett med øynene til folk flest er alternativet en aksjesparekonto (ASK), der du ikke får skattefordel av innskuddet, men kan ta ut pengene når du vil.

Storebrand gir følgende råd:

• Velg ASK hvis du vil ha fleksibilitet og mulighet til å bruke pengene før pensjon.
• Velg IPS hvis du har rom i økonomien, tåler bindingen og vil bruke skattefordelen.
• Mange kombinerer begge: ASK til fri sparing og IPS som et tillegg for trygg, langsiktig pensjon.

Trenger mye gunstigere pensjonssparing

Med en eldrebølge på gang er det både smart og viktig å forbedre ordningen for pensjonssparing radikalt:

• Politikerne bør øke den årlige grensen fra 25.000 til 75.000 kroner.
• Skap forutsigbarhet ved å øke rammene i takt med pris- og lønnsvekst

Og for all del; som en beskyttelse mot en klassisk felle: Gi en garanti for at penger du har spart selv med IPS ikke blir samordnet med andre pensjoner i fremtiden.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.