Som en svært umoden 16-åring forlot August Baskår Pedersen hjembyen for å utvikle seg som håndballspiller. 15 år senere er han mer motivert enn noen gang tidligere – og han er ikke i tvil om hvem som fortjener en stor takk for at han er der han er i karrieren i dag.

– Jeg hadde ikke trivdes med en pappa som hadde stått på sidelinjen og skreket