Herold

Ett menneske er allerede veldig mye

Nordlig regnbue vignett

Jeg vil naivt tro at alle mennesker kommer inn i livene våre for lysets skyld. Noen mennesker kan være som små lykter, som gjør det mindre skummelt å gå ned i «kjelleren av våre egne frykter». Andre kan være lyskastere som belyser ideer, mening og sannhet, og gjør verden litt mer forståelig og varmere. Hver av oss har et lys som kan gjøre oss til fyrtårn for noen andre – fyrtårn som gir retning og håp.

I disse dagene rundt vintersolverv, når en ny sol blir født og vi igjen er i bevegelse mot våren, var det veldig symbolsk å besøke utstillingen til min svært talentfulle kollega. Symbolsk, fordi jeg for et halvt år siden allerede var på en utstilling i atelieret hennes, ble inspirert av samtalene og betraktningen. Jeg tok mange bilder og tenkte: «Jeg skal skrive et innlegg om dette», men gjorde ingenting, fordi jeg trodde at mine refleksjoner ikke var nødvendige i en slik tid.

Men jeg glemte en viktig ting – ett menneske er allerede veldig mye. Hvis du sitter i et tomt rom, er rommet ikke tomt, fordi du er der. Hvis det du gjør, gjør deg litt lykkeligere, er det sannsynligvis verdt å gjøre det oftere. Jeg beundrer mennesker som våger å handle. Fra intensjonen om å gjøre noe til realiseringen kan det gå en liten evighet. Men vi skal ikke leve evig. Våre bilder eller tekster kan derimot godt overleve oss.

Hvor mange mennesker har i dag satt på sanger av Chris Rea, bare fordi de leste nyheten om at han døde i dag. Kunsten lever lenger enn kunstneren, derfor er det godt når kunsten bringer lys. I et land hvor det er så mange mørke dager i løpet av året, virker det nesten ulovlig å male mørke og dystre bilder. Jeg er glad for at jeg fikk min dose lys – nå kan jeg dele den med andre. Endelig tør jeg dele med andre.