Herold

Stadig færre reiser med Kystruten. Slik har det vært helt siden midten på 1960-tallet. Mange flere bruker fly eller egne biler for å komme seg frem. I økende grad søker utenlandske turister til cruise-skip.

Det samme er tilfellet med godset. Det blir i større grad fraktet på egne godsskip eller tilpassede vogntog på et stadig bedre veinett.

Slik ventes det å bli også etterat den nåværende avtalen som fartøyene til Havila og restene av den gamle Hurtigruten har med staten som utløper i 2030.

Det er derfor et relativt dystert fremtidsbilde som tegner seg for publikum, vareeierne og de selskapene som ønsker å vinne anbudene fra 2030.

Regjeringen har latt konsulentfirmaet Oslo Economics analysere trafikkbildet og å foreslå opplegg for et nytt rutesystem.

Ved siden av de trafikale endringene legger Regjeringen også til grunn at miljøbelastningene i form av utslipp fra skipsdriften må reduseres.

Det er også forutsatt at kostnadsnivået ved den fremtidige driften reduseres kraftig sammenlignet med dagens nivå.

Videre er det en forutsetning at indirekte statsstøtte gjennom for lave billettriser for cruise-reisende ikke skal være tillatt. (Kfr ESA-krav)

Konsulentfirmaet og Regjeringen understreker at områder i den nordligste landsdelen (deler av Nordland, Troms og Finnmark), er mer utsatt for uregelmessige værhindringer enn sørover.

Avtaleverket i EØS-systemet åpner for å yte statlige tilskudd til person- og godstransporter i spesielt værutsatte utkantstrøk.

Det blir også pekt på at hurtigbåter, busser og drosjer kan være mer rasjonelle alternativer til skipstransport i utkantstrøk, særlig når det ikke er stabile og tjenlige værforhold.

Regjeringen konkluderer primært med at det bør søkes gjennomført en anbudsrute for passasjerer og gods mellom Bodø og Kirkenes når dagens avtaleregime avsluttes i 2030.

Etablering av en slik rute vil dermed bli en forlengelse av jernbanetilbudet til/fra Bodø og tilby et gjennomgående offentlig støttet transporttilbud fra det sørlige Norge til Finnmark.

Allerede i dag oppfyller norske myndigheter behovet for tilstedeværelse langs kysten gjennom Kystruten. Et myndighetsbasert ruteopplegg mellom Bodø og Kirkenes viderefører behovet i spesielt utsatte områder i nord.

Norsk forsvarsplanlegging fremover forutsetter styrking av overvåkning i nordområdene. Dette kan skje ved å forlenge Kystruten fra 2030 til Svalbard, og at skipene slik også kan yte militær og sivil overvåkning.

Mannskapsbehovene for overvåkning og drift vil totalt sett øke mye. Personplanleggingen må skje fra en samlet og helhetlig måte, dvs marinefartøyer (inkl ubåter), kystruteskip, ferjer og annen sivil rutefart.