Herold

For lenge siden - for så lenge siden at det tilhører det vi gjerne kaller gamledager, ble min årsklasse begunstiget med et sterkt forbedret skoletilbud.

På 1950-tallet ble kommunene Ringsaker, Furnes og Nes, uten splittende diskusjon om verken navn, størrelse eller tomt, enige om å etablere Brumunddal interkommunale realskole - BIKR - som i 1958 kunne ta inn 90 elever. Da Ringsaker, som en av de siste i Norge, innførte ungdomsskolen, fikk vi her Brumunddal ungdomsskole - BRUSK.

Mye av bygningsmassen er dermed fra 1958 og allerede i årevis omtalt som forfallen. Når normene for både utdanning og bygging endrer seg gjennom to-tre generasjoner, blir bygningers ytelsesevne svekket. Behov for vedlikehold, oppgradering, rehabilitering og/eller nybygging oppstår. Heldigvis er det politisk flertall for å fornye BRUSK.

Fra F-sak 88/25, Ny Brumunddal ungdomsskole - utredning av tomtealternativer, gjengis:

«Oppsummering og anbefaling.: Anbefales å gå videre med alternativet. Tomta tilfredsstiller antatt arealbehov, selv om parkering da i hovedsak bør løses utenfor skoletomt. Tomta er sentrumsnær og ligger godt plassert ift. boligområder i Brumunddal. Etablert infrastruktur kan videreføres uten endringer og vil være gunstig for prosjektgjennomføringen. Selv om eksisterende skoletomt ikke bidrar til ny byutvikling, videreutvikles området til et attraktivt og sentrumsnært nærmiljøanlegg for barn og unge, tilrettelagt for mye sambruk. En er avhengig av å finne gode løsninger i dialog med videregående skole og fylkeskommunen, samt ev. erverv i tillegg fra andre.»

Videre debatt bør føres ryddig og konstruktivt. Gode beslutninger blir sjelden resultatet av forhastede konklusjoner som det deretter argumenteres ut fra. Derfor skal jeg ikke her rangere alternativene, men kun spille inn noen ekstra betraktninger knyttet til eksisterende tomt.

Både i anbefalingen og i debatten synes et viktig spørsmål å være omgått, - kan skolen drives forsvarlig gjennom en lang byggeperiode?

Spørsmålet må besvares tidlig. Svaret kan framskaffes uten omfattende forprosjektering. Et positivt svar aktualiserer videre å vurdere om deler av bygningene kan gjenbrukes, og om deler av nybygg kan utstå til eksisterende er sanert.

Uavhengig av tomtevalg, blir dette det største prosjekt kommunen noen gang har gjennomført. Å erstatte bygninger som har tjent folket i 70 år er ikke sløseri. Det er lett å tenke at når vi bygger nytt, elimineres vedlikeholdsbehovet.

Slik er det ikke. Vi evnet ikke å bygge vedlikeholdsfritt i forrige århundre og gjør det heller ikke nå. Økt bygningsvolum og omfang av komplekse tekniske installasjoner må vedlikeholdes.

At flere tomter er vurdert som velegnede, er gunstig. Så får vi innbyggere få forvente at politikere i posisjon så vel som i opposisjon gjør rasjonelle praktiske og økonomiske vurderinger før de beslutter.