Herold

Avtalegrunnlaget

Hvordan måle effekt

Overordnet ansvar for folkehelse

Oppsiktsvekkende beskyldninger om sløsing

Sviktende faktagrunnlag

Når fylkesråden for opplæring og kompetanse i Akershus, Lise Hagen Rebbestad, skriver i Røyken og Hurums Avis om tilskuddet til helsesykepleiere i videregående skole, bør hun ha faktagrunnlaget på plass.

Hadde hun sjekket egne arkiver ville hun sett at fylkeskommunen har avtaleforpliktelser med kommunene. Der står det at tilskuddet skal «styrke ressurssituasjonen i skolehelsetjenesten ut over nivået i skoleåret 07/08.» Avtalen beskriver også flere punkter om samarbeide og ønsket forbedring.

Fylkesråden hevder fylkeskommunen «ville at våre videregående skoler skulle ha flere helsesykepleiere enn det som er normen.» Vi lurer på hvor hun tar dette fra. Avtalene vi har sett referer ikke til normen.

Dersom hun sitter med en nyere avtale bør den legges fram. Til tross for gjentatte henvendelser har vi kun fått referanser til fylkeskommunenes «ønsker.»

Når fylkesråden skriver at tilskuddet ikke har gitt ønsket effekt bruker hun et mål som ikke samsvarer med avtalen. Dette oppleves uredelig. En seriøs avtalepart måler effekt ut ifra avtalt effektmål, ikke ønsketenkning.

Hun villeder befolkningen når hun sier at kommunene ikke har overholdt sine avtaleforpliktelser. Våre tall viser at når vi tar utgangspunkt i avtalegrunnlaget har nesten alle kommuner innfridd avtalen; et stort flertall har også økt tilbudet.

Vi skal gi fylkesråden rett i en ting. Kommunene har ansvar for å tilby skolehelsetjeneste, også i videregående opplæring. Det fritar derimot ikke fylkeskommunen fra sitt lovfestede overordnede ansvar for folkehelse i regionen.

Siden de videregående skolene tar inn elever fra flere kommuner kan tilskuddet til skolehelsetjenesten være et utmerket bidrag i arbeidet med å ivareta et slikt ansvar.

Fylkesråden spør hvorfor fylkeskommunen skal bruke 11,6 millioner kroner på «noe vi ikke får noe igjen for». En påstand hun bygger på samtaler med ordførerne i januar.

Kort oppsummert skal ordførerne i denne samtalen ha innrømmet å ikke bruke øremerkede midler i tråd med avtalen; det fylkesråden også betegner som sløsing av offentlige midler. Det skulle vært interessant å høre om ordførerne kjenner seg igjen i fylkesrådens gjenfortelling.

I stedet for å forvente at ordførerne har detaljert kunnskap om enkelte avdelingers tilskuddsmidler og budsjett kunne fylkesråden sett i den årlige rapporteringen fra kommunene på hvordan midlene er brukt.

Det er legitimt å ha behov for å gjøre justeringer i utgiftene når man planlegger et budsjett. Men når man foreslår kutt i et så viktig tilbud som skolehelsetjenesten bør vi i det minste kunne forvente at det er gjort et skikkelig forarbeide.

Dessverre kan det virke som vi har en fylkesråd for opplæring og kompetanse som tar litt lett på både forarbeide og innhenting av fakta; det bør bekymre flere enn oss.