Herold

Med læringspunkter fra Ukraina skal norske kommuner neste år øve på sine oppgaver i tilfelle krig.

Vil nå folk flest

Nordisk samarbeid

Lære av Ukraina

– Planlegge for krig

Kommunenes oppgaver

(Nettavisen): – Hele samfunnet må være forberedt på kriser, hybride trusler og krig, sier Kristine Joy Nordenson Kallset til Nettavisen. Hun er statssekretær for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

2026 vil være preget både av militærøvelser og øvelser for sivil beredskap, og allerede 26. og 27. november i år får vi en forsmak med øvelsen Digital 2025. Da skal rundt 60 virksomheter fra offentlig og privat sektor øve på å motstå digitale angrep.

Slik skal Norge øve på krig og kriser

– Det handler ikke bare om militært forsvar, men om å beskytte befolkningen, kritisk infrastruktur og samfunnets funksjoner, sier Kallset.

– Hvordan vil vi merke øvelsene som kommer?

– Målet er at flest mulig skal merke disse øvelsene og at vi får til å øve alle deler av samfunnet. Øvelsene som står for tur omfatter alt fra den helt spisse delen med øvelser i Forsvaret og ut til statlige virksomheter, direktoratet og kommuner. Og i beredskapsuka er målet å nå folk flest, sier Kallset.

Når hele Norge skal trene på krisehåndtering og beredskap i 2026 inviteres også representanter fra nordiske land til å delta. Hagasamarbeidet – som startet i 2009 – er den politiske plattformen for dette arbeidet. Samarbeidet er blitt tettere de siste årene og fikk enda større betydning etter at Finland og Sverige sluttet seg til Nato.

Kallset var 13. november i Helsinki og diskuterte totalberedskap og fellesøvelser med sine nordiske kolleger.

Finlands innenriksminister Mari Rantanen var vert for møtet. Hun understreker betydningen av samarbeidet mellom Ukraina og de nordiske landene.

– Sammen vil vi fortsette vår sterke støtte til Ukraina. Vi har mye å lære av Ukraina, spesielt om sivilsamfunnets motstandskraft, sivil beredskap, redningstjenester og sivilt-militært samarbeid, uttalte Rantanen om Helsinki-møtet.

Kallset sier dette om hva Ukraina-krigen har lært oss:

– Det er mange læringspunkter og tett og løpende kontakt mellom europeiske land og Ukraina for å lære av deres erfaringer. Vi gjennomgår blant annet brann og redning, den frivillige redningstjenesten og hvordan politiets oppgaver ser ut i en krigssituasjon.

I januar kom stortingsmeldingen om Norges totalberedskap. Her ble det listet opp hvilke tiltak som må til for å gjøre Norge bedre rustet til å håndtere kriser og krig.

– Stortinget behandlet meldingen i våres. Et viktig budskap er at vi må planlegge for den aller spisseste delen av krisespekteret, altså planlegge for krig. Vi vil at folk skal vite hva de må gjøre dersom de kommer i en sånn situasjon, sier Kallset.

Hun sier mye av planverket så langt har vært fra den kalde krigens dager.

– I 2025 har vi fokusert på å få på plass planverk, og i 2026 skal vi øve på disse nye planverkene. Da handler det i siste ledd om hvem som skal ha hvilke oppgaver i en krise og krig.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=66815

– Hva er nytt for Kommune-Norge?

– Kommunene har viktige beredskapsplaner på plass, mye knyttet til hendelser i fredstid, som naturkatastrofer. Nå holder vi på med veiledere til kommunene om hva som er deres oppgaver i en krig. Da handler det om å holde sivilsamfunnet i gang, men kanskje med færre ressurser, siden noen vil forsvinne til innsats i Forsvaret. Utfordringen blir da å løse disse oppgavene med færre folk.

Statssekretæren sier øvelsene i Totalforsvarsåret 2026 har til hensikt å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser, mellom private og frivillige aktører.

– Kan det bli krig i Norge?

– Vi må ha planer på plass for det verst tenkelige scenariet. Selv om vi ikke anser det som sannsynlig at det blir krigshandlinger i Norge, er det å være forberedt, ha planer og ha øvd på disse scenariene en del av en troverdig avskrekking, sier statssekretæren.