Herold

Det som nylig ble presset fram i Brussel om bruk av frosne russiske statlige midler, er ikke bare et utenrikspolitisk tiltak. Det er et brudd med prinsipper som små land som Norge er helt avhengige av.

Flere EU-land protesterte og advarte mot juridiske og økonomiske konsekvenser. Likevel ble kursen lagt. Når innvendinger overkjøres i en så grunnleggende sak, bør også Norge stoppe opp.

Oljefondet står på spill nå. Ikke fordi noen i morgen vil ta det fra oss, men fordi grensene for hva som anses akseptabelt i internasjonal økonomi flyttes. Når statlige eiendeler kan beslaglegges og brukes politisk uten endelig rettslig avklaring, svekkes rettsstatlige prinsipper som har vært bærebjelker i det globale finanssystemet. Det skaper presedens. Og presedens rammer sjelden bare dem man ønsker å ramme.

Norge er ikke en stormakt. Vi har ikke militær eller økonomisk tyngde til å beskytte oss gjennom makt. Vår sikkerhet har i stor grad ligget i regler, institusjoner og forutsigbarhet. Oljefondet er selve symbolet på denne modellen. Fondet forutsetter at eiendomsrett respekteres, at spillereglene gjelder likt, og at politiske konflikter ikke uten videre gjøres til økonomiske straffetiltak.

Ansvarlighet

Støtten til Ukraina forstås som nødvendig. Men det er fullt mulig å støtte et land i krig uten samtidig å uthule de prinsippene som holder det internasjonale systemet sammen. Når virkemidlene blir så vidtrekkende at de utfordrer rettsgrunnlaget, må det være rom for kritiske spørsmål. Det er ikke illojalitet. Det er ansvarlighet.

Flere europeiske land har pekt på risikoen for rettssaker, mottiltak og økt usikkerhet i finansmarkedene. Disse advarslene er ikke bagateller. De kommer fra land som selv sitter midt i systemet. Når de likevel skyves til side i hastverket etter å «vise handlekraft», er det grunn til bekymring.

For Norges del er situasjonen ekstra krevende. Vi er tett knyttet til EU gjennom økonomi og regelverk, men uten reell innflytelse. Det betyr ikke at vi bør være mer lojale. Det betyr at vi må være mer selvstendige i vurderingene. Når normene endres, rammes ikke først og fremst de store. Det er de åpne økonomiene som får regningen.

Framtidig velferd

Oljefondet er ikke bare tall på en konto. Det er framtidig velferd, handlingsrom og trygghet for kommende generasjoner. Å støtte tiltak som bidrar til å gjøre internasjonal rett mer politisk og mindre forutsigbar, er å gamble med dette grunnlaget.

Dette handler ikke om å velge side i en krig. Det handler om hvilke spilleregler som skal gjelde når kriser oppstår. Hvis unntakene blir normalen, er det ikke lenger regler som beskytter oss, men makt og lojalitet.

Oljefondet står på spill nå fordi grensene flyttes stille, bit for bit. Da er det ikke dramatisk å si ifra. Det er nødvendig.