Vindkraften fÄr for mye av skylden for plastforurensningen
Plus
Som mange andre som fÞlger miljÞdebatten, har jeg sett med bekymring pÄ hvordan plasten i vindmÞllebladene er blitt et stort argument mot fornybar energi.
Men for Ä vÊre Êrlig, sÄ lurte jeg pÄ om vi diskuterte det riktige problemet. Derfor satte jeg meg ned med tallene fra MiljÞdirektoratet og SSB for Ä sammenligne. Det jeg fant, var slÄende. Den virkelige kilden til plastforurensning i Norge er ikke vindkraftindustrien. Det er oss.
8000 ganger mer
For Ă„ sette det i perspektiv: Alle vindmĂžllene i Norge til sammen slipper ut under ett tonn mikroplast i Ă„ret fra normal slitasje. Den private husholdnings- og fritidssektoren derimot â det vil si deg og meg â stĂ„r for et utslipp pĂ„ mellom 8800 og 11.000 tonn hvert eneste Ă„r.
Det betyr at vÄrt daglige forbruk forÄrsaker over 8000 ganger mer mikroplastforurensning enn driften av alle vindturbinene vÄre.
NĂ„r det gjelder plastavfall som mĂ„ hĂ„ndteres, blir bildet det samme. Fra vĂ„re biler, hjem, hytter og fritidsbĂ„ter kommer det rundt 63.000 tonn plastavfall i Ă„ret. Avfallet fra alle vindmĂžllebladene utgjĂžr omtrent 1260 tonn â altsĂ„ rundt 50 ganger mindre.
Resirkulering
Forskjellen er ikke bare i mengden, men ogsÄ i typen problem.
VÄr forurensning er ufattelig vanskelig Ä kontrollere. Mikroplasten fra bildekk, bremser, klesvask og kunstgress spres overalt, hele tiden. Den trenger ned i jorden, ut i vannet og inn i Þkosystemene for godt. Avfallet vÄrt er ofte blandet og vanskelig Ä gjenvinne.
Vindkraftens plastavfall er derimot et helt annerledes problem. Det er et enkelt, lokalisert og tidssikkert avfall fra en strengt regulert industri. Og mens gjenvinning tidligere var vanskelig, har norske selskaper nĂ„ teknologien til Ă„ resirkulere opptil 99 prosent av et mĂžlleblad. Dette avfallet kommer ikke til Ă„ ligge og forurense â det kan bli til nye produkter.
Alt har miljĂžkostnader
Et tall som overrasket meg spesielt, er at den norske fritidsbÄtflÄten alene forÄrsaker mer plastavfall enn alle vindmÞllebladene. BÄtene er laget av nesten samme type materiale, men her finnes det ingen nasjonal ordning for innsamling og gjenvinning. Dette er en parallell, og mye stÞrre, utfordring som vi nesten ikke hÞrer om.
Jeg sier ikke at vindkraft ikke har miljĂžkostnader â alt har det. Men hvis mĂ„let vĂ„rt er Ă„ redusere plastforurensning i Norge, sĂ„ er dette et av de minst effektive stedene Ă„ starte.
Den virkelige diskusjonen bÞr handle om hvordan vi skal takle de tusen smÄ, diffuse kildene fra hverdagen vÄr. Strengere krav til bildekk, bedre fangstanlegg, og lÞsninger for alt plastavfallet fra fritidslivet vÄrt vil gi en langt stÞrre miljÞgevinst.
SÄ neste gang du hÞrer noen si at vindkraften forurenser havene med plast, kan du spÞrre: Hva med bilen, bÄten og jakken vÄr? Kanskje er det pÄ tide at vi tar et like stort ansvar for vÄrt eget plastavtrykk som vi forventer av energibransjen.