Herold

Statens Vegvesen har fått tydeligere krav for hvordan de skal vurdere fartsgrenser, noe som gjør arbeidet med å sette riktig hastighet på norske veier både enklere og mer forutsigbart.

— Behandles likt

Vanskelig å hente ut statistikk

Lokale forhold veier tungt

Statens Vegvesen har besluttet å senke fartsgrensene på riksvei 22 nord for Bergenhuskrysset. Vedtaket kommer som følge av en henvendelse fra Camilla Larsen, som bor langsmed veien.

Camilla (43) ba om lavere fartsgrense - fikk et uventet svar

– Etter at kriteriene ble en del av vegnormal N300, og med tydeligere krav, har det blitt lettere å vurdere strekninger enn det var tidligere, skriver sjefingeniør i Statens vegvesen, John Francis Almeida.

Han beskriver saksbehandlingen for veien i Rakkestad som relativt normal blant Statens Vegvesens ansatte.

Statens Vegvesen understreker at alle henvendelser behandles likt, uavhengig av om de kommer fra privatpersoner eller offentlige etater. Hver sak vurderes grundig basert på henvendelsen og de lokale forholdene.

Kravene til fartsgrenser er detaljert beskrevet i "Fartsgrensekriteriene" i vegnormal N300 Trafikkskilt. Disse gjelder for riksveier og fylkesveier, og anbefales også for kommunale veier. Målet er å sikre at fartsgrensene oppleves som logiske og gjenkjennelige for bilistene, noe som igjen bidrar til bedre trafikksikkerhet.

– Trafikantene skal til enhver tid følge fartsgrensene og avpasse farten etter forholdene. Fartsgrensekriteriene skal sørge for at fartsgrensene på riksveiene er gjenkjennbare for de som ferdes langs veien, forklarer Almeida.

De siste årene har respekten for og etterlevelsen av fartsgrensene økt, ifølge en fersk rapport om trafikksikkerhetsutvikling.

Selv om Vegvesenet har klarere retningslinjer for vurderingene, er det fortsatt utfordrende å hente ut detaljert statistikk om henvendelser knyttet til fartsgrenser. Dette skyldes metadata som registreres ved innkommende henvendelser.

– Vi klarer med andre ord ikke å få ut god statistikk med fartsgrense og riksveg, og har heller ikke oversikt over fartsgrensevedtak som følge av private henvendelser, opplyser Statens Vegvesen.

Et søk på ordene "Fartsgrense" og "Rv" (riksvei) i deres arkiv, som ikke er sendt fra kommuner eller fylkeskommuner, viser likevel en viss aktivitet:

Merk: Disse tallene er svært usikre og antall henvendelser er trolig høyere, da de avhenger av hvordan henvendelsen er registrert i arkivet.

Statens Vegvesen har ikke oversikt over fartsgrensevedtak med bakgrunn i private henvendelser.

Det er en kjent sak at store kjøretøy kan ha problemer i Kleiva, bakken nord for Bergenhuskrysset på vinterføre.

– Vi har imidlertid ikke registrert at det er større utfordringer her enn andre tilsvarende steder, som for eksempel E134 Spikkestadbakken, som har høyere fartsgrense, forklarer Almeida.

Sjefingeniøren peker på at strekningen har en høy vinterdriftsklasse sammenlignet med lignende veier i distriktet, og at en fartshump før en bakke sørger for at tungtransport reduserer hastigheten betydelig. Dette begrenser muligheten til å øke farten på den aktuelle strekningen.