Herold

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført for å få flere elever til å møte opp og fullføre skoleløpet. Intensjonen var god. Likevel er det på tide å stille spørsmålet om ordningen fungerer slik den er ment, for alle.

Jeg går selv Vg1 på Mysen videregående skole og opplever sammen med mine medelever, at fraværsgrensen i praksis kan slå uheldig ut for noen elever og til tider motarbeide sitt eget formål om økt gjennomføring og mindre frafall. Ordningen tar i liten grad høyde for at ungdom er forskjellige og i utvikling, både når det gjelder helse, livssituasjon og forutsetninger for å møte opp hver eneste dag.

For noen elever handler ikke fravær om manglende vilje, men om deres psykiske helse, vanskelige hjemmesituasjoner eller perioder der livet rett og slett blir for tungt. Samtidig viser forskning at fraværsgrensen har ført til at flere elever møter opp på skolen enn tidligere, særlig blant dem som før hadde høyt fravær (Forskningsstiftelsen Fafo) Dette er positivt, likevel vet vi mindre om hvilke konsekvenser ordningen kan ha for elever som allerede strever. Selv med dokumentasjon kan systemet oppleves rigid, dette kan føre til økt stress og at elever i praksis føler seg tvunget til og møte opp på skolen også når de er syke. Dette står i kontrast til intensjonen bak ordningen.

Jeg mener ikke at vi skal avskaffe all struktur eller ansvar. Tydelige rammer er klart viktige i den norske skolen, men dagens fraværsgrense gir alt for lite rom for skjønn og individuell vurdering. Når én enkelt prosentgrense gjelder likt for alle fag og elever, risikerer vi å miste de som trenger skolen mest. Jeg brenner for en skole som er gjennomførbar for alle, en skole hvor elever kan lære, mestre og fullføre uten å bli unødig stresset eller nærmest presset til å møte opp syke.

Fylkeskommunen kan ikke endre fraværsgrensen alene, men den kan løfte elevenes erfaringer videre til de nasjonale myndighetene. Derfor håper jeg politikere, skoleeiere og beslutningstakere lytter mer til de som står midt i ordningen hver eneste dag. Elevstemmen burde veie tungt når skolepolitikk formes, fraværsgrensen burde evalueres med elevenes erfaringer som utgangspunkt. Hvis målet virkelig er læring, mestring og fullføring, må regelverket fungere i praksis ikke bare i teorien.