Herold

Før i tida, sier dei gamle, da var det vinter da!Det var så kaldt at vatnet fraus tel is i vassbytta på kjøkkenet,og så my snø at snøskavlen rakk tel midt opp på husveggen.

Før i tida, sier dei gamle, da visste onga å respekt og høflighet var da,dom satt stille ved pulta og hørte på lærar`n og åt det dom fekk,og dom hjerte tel heme.

Før i tida, sier dei gamle, da var det bare kara som drakk seg fulle da,og ongjinten var anstendig kledd, dom viste ikke fram låra eller magan,og ingen hadde hørt om plastikk, terror eller klimakrise.

Før i tida, sier dei gamle, da hadde ikke folk det så trabelt da;dom hadde vatn i brynn, ved i skålen og blodklubbog vassgraut og sild og poteter på bordet.

Før i tida, sier dei gamle, da var det ikke så mange skilsmisser da;dom høldt ut med en an, og kvinnfolka var heme med onga,samboerskap var synd, og det var non jinter som fekk lausonger.

Før i tida, sier dei gamle, da måtte en sørge for seg sjøl da,og det var strieskjorte og havrelefse hvis en vart sjuk;det fantes tuberkulose, og non måtte gå i frå gard`n,og det var no som hette fattigkassa!

Det var ikke støtt det var gode tider før i tida, sier dei gamle!