Jan Birkeland var alle venners venn
Plus
Han var alle venners venn, smĂžrblid og glad i all sin ferd. I romjulen gikk Jan Birkeland bort, og Fana Idrettslags eldste medlem og blideste gutt, er ikke lenger blant oss.
- desember gikk Jan Birkeland bort 96 Ă„r gammel, og Fana Idrettslags eldste medlem og blideste gutt, er ikke mer blant oss.
SĂžlvpokal
Jan var 10 Ă„r gammel da han endelig fikk medlemskort i laget i 1930. Da hadde han gĂ„tt og ventet pĂ„ den store dagen, for den gang var det strenge aldersregler og framvisning av godkjent legekort som mĂ„tte til for Ă„ bli medlem av et idrettslag. NĂ„ var han klar for Ă„ gĂ„ pĂ„ âturnarenâ og hoppe pĂ„ ski i FjĂžsbakken pĂ„ Totland.
âJeg hoppet 13 meter og ble nummer tre. Premien var en bitteliten sĂžlvpokal. Den stĂ„r fremdeles i stuen hjemme, fortalte han i Fanaboken, «PĂ„ lag i 90 Ă„r» (1920-2010). SĂžlvpokaler glemmer vi aldri, sĂ„ smĂ„ de enn er.
Noen egen idrettskarriere fikk han ikke. Den ble borte under krigsÄrene, selv om Fanahytten pÄ KrÊkjebÊrhaugen overlevde pÄ mirakulÞst vis.
Administrasjon
SĂ„ kom freden, og alle ungdommer, absolutt alle, skulle bli medlem av et idrettslag. Jan valgte administrasjon, og alt som 17-Ă„ring ble han medlem av lagsmĂžtekomiteen.
â Det var festlige mĂžter, og en evig jakt pĂ„ treningslokaler. For meg ble turn hjertesaken, mintes han.
Jan var selv aktiv pÄ de mange turnstevnene, som ble arrangert rundt om i vidstrakte Hordaland fylke, og han var stadig Ä se pÄ Fanahytten.
Strikse regler
SÄ ville det seg pÄ ungdommens vis at han mÞtte Margrete, sin ledsager gjennom livet. Selv traff jeg de to av alle steder pÄ Legevakten for knappe to Är siden. Det var visst bare smÄtterier det dreide seg om. Med Margrete i armkroken fortalte han stolt at nÄ skulle de snart feire 70 Ärs bryllupsdag!
De hadde mÞttes midt i de strikse 1950-Ärene og var nyforlovet. I Fanas indre gemakker var overnatting i hytten blitt det store stridsspÞrsmÄlet, og styret ble til det rene tilsynet for hÞy moral.
â De la ned forbud mot at gutter og jenter skulle ha lov til Ă„ overnatte samtidig i hytten, det var blitt vedtatt pĂ„ Ă„rsmĂžtet i 1953. Vi skulle gifte oss til vĂ„ren og fikk hĂžytidelig dispensasjon til Ă„ vĂŠre der sammen. Det var bare det at den helgen ble det et forferdelig uvĂŠr, og vi var de eneste som var der. Men nĂ„ var vi blitt sĂ„ engstelig for tilsynet at de skulle komme og inspisere, at vi ikke turte annet enn Ă„ legge oss pĂ„ hvert vĂ„rt rom, skoggerlo Jan da han fortalte historien. Og lykkelig gift ble de.
PliktfĂžlelse
Da var han alt blitt medlem i turnstyret, som den gang var den stĂžrste og viktigste gruppen i Fana. Han ble valgt til formann i gruppen i 1962, og ble sittende i femten Ă„r gjennom tre bolker.
I hovedstyret var han sekretÊr, sÄ nestformann, og 30 Är senere ble han valgt til formann i hovedstyret med egen begrunnelse at han hadde vÊrt med sÄ lenge at han fÞlte det var hans plikt Ä stille opp.
Jan Birkelands lange karriere omfattet blant annet ogsĂ„ seks Ă„r i Kontaktutvalget, samt et sete i IdrettsrĂ„det i Bergen. Ăresmedlem i Fana ble han i 1995.
Smilets mann
Hva var ledetrÄden hans? Han hadde et flittig brukt slagord, Kor gÞy det skal bli. For Jan Birkeland var en smilets mann, det gikk trill rundt, til alle hans medmenneskers glede.
Jan Birkeland var alle venners venn, smĂžrblid og glad i all sin ferd.
SÄ er han ikke lenger Ä hÞre med sin sprudlende fortellerglede, muntre innslag pÄ Fanafester og i Gubbelaget.
Jan Birkeland bisettes fra Birkeland kirke fredag 9. januar klokken 14.
(Kilde: Fana ILs jubileumsbÞker «PÄ lag i 90 Är» og «Sammen i 100 Är».)