Herold

Debatten om økt formuesskatt på bolig går videre etter tidligere innlegg i Budstikka. Lesere både fra Asker og Bærum og fra andre deler av landet reagerer.

Det handler om tryggheten i eget hjem

Har vi allerede en statlig eiendomsskatt? Ja – den heter formuesskatt.

Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg har lagt til rette for en kraftig økning i formuesbeskatningen av bolig gjennom nye verdsettelsesmodeller utviklet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

Ved hjelp av algoritmer og statistiske modeller fastsettes nå såkalt markedsverdi på boliger i attraktive områder – med dramatiske utslag for helt vanlige folk.

Etter dagens regler verdsettes en bolig til 25 prosent av markedsverdi opp til 10 millioner kroner, og 70 prosent av verdien over dette nivået.

I Asker og Bærum og de store byene betyr dette at helt vanlige boliger kan utløse mellom 25.000 og 100.000 kroner i årlig formuesskatt. Skatten ilegges uavhengig av betalingsevne og rammer også pensjonister uten mulighet for tilsvarende økning i inntekt.

Det som omtales som en «nøytral teknisk forenkling», fungerer i realiteten som en statlig eiendomsskatt.

Skattlegging av pensjonister

Den rammer bredt, også pensjonister som bor i egne hjem – hjem som er bygget og kjøpt med allerede beskattede midler. I områder som over tid har blitt mer attraktive, ofte uten eiernes aktive valg, har verdiøkningen vært betydelig.

Politikerne i Bærum har i årevis stått imot presset om å innføre kommunal eiendomsskatt. Nå er de i praksis satt sjakk matt av Støre, Stoltenberg og tuttifruttigjengen.

I Oslo rammes boligeiere enda hardere. Der ilegges mange både kommunal eiendomsskatt og statlig formuesskatt på samme bolig. Dobbeltbeskatning i praksis.

Dette er et alvorlig inngrep i pensjonistenes trygghet. Denne politikken tar i liten grad hensyn til den usikkerheten og frykten som sprer seg blant eldre med fast og begrenset inntekt.

For dem handler ikke dette om spekulasjon eller luksus, men om tryggheten i eget hjem. Dette er ikke investeringsobjekter. Det er hjemmene våre.

Under valgkampen lovet Støre at skattene ikke skulle økes. Nå ser vi resultatet.

Christian Willoch, Bærum

Hva er formue?

Hva er formue, det vanlige begrepet eller et utvidet formuesbegrep; hvordan skal ulik formue verdifastsettes uavhengig hvilken alder du er i? Formue eller kapital er og blir et arbeidsredskap som er dødt inntil det settes i arbeid.

Formue bygger seg ofte opp i form av oppsparte inntekter, gevinster, arv med mer som allerede er inntektsbeskattede midler. Å beskatte dette en gang til blir for de fleste dobbeltbeskatning. Når formuen genererer inntekt, i form av renter og annen avkastning, så skal denne inntekten selvfølgelig skattlegges.

Jeg har forsøkt å spare meg til alderdommen ved å kjøpe en utleiebolig i min ungdom. Tanken var at den skulle generere en ekstrainntekt i min pensjonisttilværelse. Det viser seg umulig med formuesskatten.

Formuesskatten på denne boligen er 30 prosent av bruttoinntekt på boligen. I tillegg kommer inntektsskatt samt moms på tjenester. Skattebelastningen blir nærmere 60 prosent, og i tillegg kommer utgifter til vedlikehold, forsikringer, kommunale avgifter etc. Det blir ikke mye igjen.

Har man arbeidet skattefritt i internasjonale stillinger, som noen av våre kjente politikere har gjort, avsettes det penger i organisasjonen som årlig gir en pensjon som blir inntektsbeskattet på vanlig måte i Norge. Men hva med formuen av selve pensjonsfondet; hvorfor skal ikke dette formuesbeskattes? Dette er jo oppsparte midler på samme måte som min utleiebolig?

En ungdom som tar seg en god utdannelse, har da skaffet seg et aktivum som i det voksne livet vil gi gode inntekter. I prinsippet bør vel utdannelsen verdsettes som formue og derav beskattes? Det er vedkommendes arbeidsredskap?

Arbeidsredskap kan være så mangt; eksempelvis som min utleiebolig, fabrikker, maskiner og utestående fordringer. Dette sees på i dag som formue og skal beskattes om det genererer inntekt eller ikke.

Skal man følge den tankegangen, så er i prinsippet håndverkerens hender og skaperkraft en formue som bør beskattes etter nærmere regler. Store kunstnere som eksempelvis Nerdrum og Sand, burde da i prinsippet beskattes fordi det ligger latente skaperverk i deres hender og hoder som ikke er realisert i form av bilder.

Disse eksemplene setter formuesskatten i et underlig lys siden det i prinsippet ikke er noen forskjell mellom min utleiebolig, fabrikkeierens aktiva, studentens utdannelse og kunstnerens hode og hender; alt er redskaper for å generere inntekt.

Jeg er klar over at jeg setter det hele på spissen, men hensikten er å få frem den manglende logikk, tilfeldigheter og urettferdighetene i formuesansettelsene.

Formuesskatten har blitt religion. Da forsvinner evnen til logisk tenkning. Når presten skal forklare den manglende logikk i skaperverket, da vinner skriften. Så også med politikerne. Partiprogrammet er skriften, og den trumfer politikernes egen logikk.

Heller ikke ønsker de å gå inn i reelle problemstillinger. Det behageligste er å følge partiprogrammet, lire ut av seg vedtatte floskler, ellers har de ingen politisk fremtid, da blir de oppviglere.

Jon Andresen, Haslum, pensjonist

Skal jeg selge huset vårt?

Vi øker ikke skatteprosentene – men hysj, vi øker grunnlaget for prosentene (Ap).

Jeg tar ut pensjon og fikk årets julegave fra Bærum kommune og staten: Grunnlaget for å beregne formuesskatt av bolig skal være tilnærmet lik markedspris (salgspris).

Hvorfor det, spør jeg. Skal jeg selge huset vårt? I så fall visste ikke jeg det.

Jeg skal hvert år betale for en enebolig kjøpt for 30 år siden. Prisen jeg skal betale årlig er cirka 140.000 kroner i formuesskatt. Pensjonen utbetales med 33.500 kroner i måneden, så jeg har da cirka 22.000 kroner igjen til kommunale avgifter og strøm. Disse beløper seg til omtrent 7.000 kroner i måneden. Så beholder jeg 15.000 kroner til forsikringer og mat.

Lars S. Hagen (65), Bærum

Urimelig

Dessverre rammer formuesskatten mange som den ikke er ment å ramme. Arbeiderpartiet og venstresiden forstår ikke det.

Altfor ofte hører vi fra venstresiden at den skal ramme de aller rikeste. Men med det lave fradraget rammer den altfor mange, også pensjonister.

Bunnfradraget på vel 1,7 millioner kroner er bare latterlig. Fradraget burde vært på minst 10 millioner. Da ville pensjonistene og mange småbedrifter unngått denne urimelige skatten.

Harald Skogen

Hvorfor ikke en kampsak?

Jeg har med stor interesse lest innleggene og sier meg enig i at formuesskatten rammer pensjonister og enslige svært så uheldig. Hvorfor er ikke dette en kampsak ved stortingsvalg?

Det snakkes også om å ha oppsparte midler og å bruke av dem. Mine midler ligger i min eiendom, og jeg betaler fortsatt lån på min leilighet. Å oppta flere lån for å betale formuesskatten blir feil.

Jeg er alene om å betale dyre kommunale avgifter, strøm, renovasjon, vannavgift, forsikringer, bil, nettleie, månedlige avgifter til sameiet med mer. Enslige betaler alt alene og deler ikke med noen, og et sted går grensen for hva man kan klare i tillegg til skatt, mat, bompenger med mer.

Jeg vil oppfordre politikerne til å sette dette temaet på den politiske valgagendaen, for vi pensjonister omtales kun som «den kostbare eldrebølgen» som egentlig er en uverdig stigmatisering av dem som har bygget opp dagens samfunn.

Tove Brita Eriksen, Tønsberg

Lovlig, men ikke riktig

Norge har gått fra å skattlegge etter betalingsevne til å skattlegge etter teoretisk verdi.

Pensjonister med lav inntekt, men bolig de bor i, behandles som økonomisk sterke – selv når de mangler kontanter til å leve.

Dette er ikke sosial rettferdighet. Det er teknokratisk tvang forkledd som nøytral økonomi.

Når eldre mennesker presses til å selge hjemmet sitt eller bruke opp livsoppsparing for å betale skatt, har staten forlatt velferdsstatens grunnidé.

Dette er lovlig. Men det er ikke riktig.

Jone Sørensen

Fundamentalt galt

Dagens regjering er rett og slett tragisk, men når pensjonister fortsetter å stemme på Ap og venstresiden får en takke seg selv. Formuesskatten gjør at minstepensjonister med gammelt hus må selge eller ta opp lån for å beholde huset. Da er det noe fundamentalt galt med dagens politikere.

Stein Erik Nordhavn, pensjonist

Når formuesskatt rammer 98-åringer med lav inntekt